Johan Hjort – norsk marinbiolog

Johan Hjort (1869–1948), malt av Agnes Hjort.

Hjort, Johan av O. Væring/※. Gjengitt med tillatelse

Johan Hjort, født i Oslo, norsk marinbiolog, dr.philos. 1892. Hjort ble konservator ved Universitetets zootomiske museum 1893 og moderniserte undervisningen i zoologi. Samme høst fiskeristipendiat og norsk representant i et internasjonalt samarbeid om utforskningen av Nordsjøen og tilgrensende farvann. Som bestyrer av Den biologiske stasjon i Drøbak (1897–1900) undersøkte han dyrelivet i våre dype fjorder, oppdaget den store bestanden av dypvannsreker og la grunnen til et nytt verdifullt fiske. Etter Hjorts forslag bygde staten havforskningsfartøyet Michael Sars, og da det ble ferdig 1900, ble han medlem av det nyopprettede Fiskeristyret; direktør 1906–16, trakk seg tilbake på grunn av uoverensstemmelse med regjeringen om fiskeripolitikken under den første verdenskrig. Professor i marin biologi ved Universitetet i Oslo 1921–39. Norsk delegert til Det internasjonale råd for havforskning fra dets opprettelse 1902. Rådets president 1939–48. Leder av hvalundersøkelsene 1929–38 og leder av vitenskapelige ekspedisjoner i norsk kystfarvann og på større tokter til havs.

Hjorts arbeid var grunnleggende for fiskeribiologien. Han understreket særlig miljøets betydning for fiskenes forekomst og atferd, senere var det særlig de store vekslinger våre fiskerier er underkastet som fanget hans interesse. Han forstod at de problemer vekslingene reiste, kunne angripes med befolkningsstatistiske metoder, etter at man ca. 1900 hadde lært å bestemme fiskenes alder ved hjelp av årringene i skjellene eller øresteinene. I avhandlingen Vekslingene i de store fiskerier (1914) ble det slått fast at vekslingene i fiskerienes avkastning først og fremst skyldes naturlige vekslinger i årsklassenes rikdom.

Ekspedisjonen med Michael Sars til Atlanterhavet 1919 ble også banebrytende på mange måter. Med en intens bruk av mange, til dels nye redskaper, ble et stort materiale samlet på kort tid. Den første beretning, The Depth of the Oceans (1912, norsk utg. Atlanterhavet), under redaksjon av Sir John Murray, som hadde bekostet ekspedisjonen, og Hjort, holdt i en menneskealder stillingen som et standardverk i marin biologi. I et kapittel Hjort selv skrev, utformet han videre sine tanker om korrelasjonen mellom organismene og det miljø de lever i.

Hjorts arbeid med hvalundersøkelsene begynte under hvalstriden i Finnmark omkring 1900, og sitt syn på striden la han frem i Fiskeri og hvalfangst i det nordlige Norge (1902). Arbeidet ble gjenopptatt fra 1921, men en stor del av hans virksomhet ble av organisatorisk art som medlem av Hvalrådet og som deltager i hvalfangstforhandlinger. Fra denne tid kan nevnes arbeidene Fishing and Whaling in the North Atlantic (sammen med J. T. Ruud, 1929) og The Optimum Catch (sammen med Gunnar Jahn og P. Ottestad, 1933), det siste en studie over den rasjonelle utnyttelse av en naturlig bestand av hval eller fisk. Han forfattet også politiske og naturfilosofiske skrifter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.