Johan Henric Kellgren

Faktaboks

Johan Henric Kellgren
uttale:
kj-
født:
1. desember 1751, Skaraborg
død:
20. april 1795, Stockholm

Johan Henric Kellgren var en svensk dikter, avisredaktør, kritiker og den fremste svenske representanten for opplysningstidens ideer.

Som dosent i poesi og romersk litteratur ved universitetet i Åbo, dro Kellgren i 1777 til Stockholm, der han arbeidet som huslærer. Her ble han Gustav 3s bibliotekar i 1780, sekretær og sensor ved teateret i 1785 og medlem av det nystiftede Svenska Akademien i 1786. I 1778 ble han medarbeider i Stockholms Posten, som han i 1788 fikk privilegium på og brakte til høy litterær anseelse. I begynnelsen av sitt forfatterskap var Kellgren en ekstrem representant for opplysningstidens skeptisisme og libertinisme. Hans satiriske vidd og hans materialistiske oppfatninger kom til uttrykk blant annet i de berømte diktene Mina löjen (1778) og Våra villor (1780). Her gikk han til heftig angrep på steril lærdom og samtidens poesi, for eksempel av Carl Michael Bellman, og på adelens slektsstolthet og kristen livsfiendtlighet. Han peker på egoisme og fantasi som beveggrunner for menneskenes handlinger.

Det voksende samarbeidet med Gustav 3 resulterte i en rekke operalibrettoer, slik som det historiske Gustaf Wasa (1782) med sitt tyrannhat og sin frihetspatos, og en rekke historiske skuespill på vers og prosa, for eksempel Drottning Christina och Magnus De la Gardie (1783). I Stockholms Posten førte Kellgren den såkalte Voltaire-striden og publiserte artikler mot kristendommen og for toleranse. Her førte han også Gluck-striden, hvor han priste Christoph Willibald Glucks operakunst og tok det første store oppgjøret med den førromantiske forfatteren Thomas Thorild. Kellgren forkastet Thorilds krav om originalitet til fordel for klassisk beherskelse. Det viktige prosastykket Kungörelse Om Sällskapet Pro Sensu Communi (1787), samt diktet Man äger ej snille för det man är galen (1787), er blitt oppfattet som uttrykk for opplysningens kamp mot mystisisme og «åndssvermeri».

I 1788 brøt Kellgren sitt samarbeid med Gustav 3, og han markerte sin økende uenighet med den nå eneveldige monarken i to dikt fra 1789: Cantate den 1 Januarii 1789 og Dälden. Under innflytelse av engelsk poesi, særlig John Milton, Thomas Gray og Ossian-diktene, gjennomgikk Kellgrens lyrikk i 1780-årene en fornyelse som resulterte i de inderlige diktene Til Christina og Den nya skapelsen (1790), der han priser kjærligheten som veien til en ny innsikt, «en lefvande förstånd af tingen». Den endrede litterære og kulturelle smak kommer også til syne i Kellgrens entusiastiske fortale til Fredmans epistlar (1790), der Bellmans begavelse uttrykkelig erkjennes.

Til Kellgrens siste store verker hører aforismene i Philosophen på Landsvägen (1792) og de meget populære diktene Dum boms Lefverne (1791) og Ljusets fiender (1792). I det hele står Kellgren, nest etter Bellman, som 1700-tallets ypperste svenske dikter. Sine Samlade skrifter (1796) valgte han selv ut med skarp kritikk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Utvalgte verk

  • Mina löjen (1778)
  • Våra villor (1780)
  • Gustaf Wasa (1782)
  • Om Sällskapet Pro Sensu Communi (1787)
  • Man äger ej snille för det man är galen (1787)
  • Cantate den 1 Januarii 1789 (1789)
  • Dälden (1789)
  • Til Christina og Den nya skapelsen (1790)
  • Philosophen på Landsvägen (1792)
  • Dum boms Lefverne (1791)
  • Ljusets fiender (1792)
  • Samlade skrifter (1796)

Litteratur

  • Burman, Carina. (1988). Vältalaren Johan Henric Kellgren (doktoravhandling). Uppsala universitet.
  • Ek, Sverker & Ingrid Ek. (1965–1980). Kellgren : skalden och kulturkämpen 1–2.Stockholm: Natur och Kultur
  • Josephson, Lennart. (1942). Kellgren och samhället : kritik och satir till mitten av 1780-talet. Uppsala: Almqvist & Wiksell
  • Tigerstedt, Eugène Napoleon. (1954). Johan Henric Kellgren. Stockholm: Natur och Kultur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg