Johan Grøttumsbråten var en norsk langrennsløper og kombinertløper. Han vant seks individuelle gullmedaljer i OL og VM og ble Norges tredje «skikonge» etter Lauritz Bergendahl og Thorleif Haug.
Han ble olympisk mester i kombinert og på 18 km i Sankt Moritz i 1928, og i kombinert i Lake Placid i 1932. Grøttumsbråten ble verdensmester i kombinert i 1926 (fjerdeplass i hopp) og i kombinert og på 18 km i 1931. Han tok OL-sølv på 18 km og OL-bronse på 50 km og i kombinert i Chamonix i 1924. Og han ble norgesmester i kombinert i 1926.
I Holmenkollrennene var Grøttumsbråten blant de tre beste i kombinert 11 ganger i perioden 1920–1932, derav fem seirer (1923, 1926, 1928, 1929, 1931). Han tok også fem seirer i det kombinerte langrennet (1923, 1925, 1926, 1928, 1931), samt annen-, tredje- og fjerdeplass på 50 km.
Grøttumsbråten vant 10 kongepokaler (én ikke utdelt på grunn av begrensninger i antall pokaler en løper kunne vinne per år). Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1924.
En statue av ham ble i 1999 avduket på Frognerseteren, utført av Nils Aas og reist av BUL.
Klubber: IL i BUL, Oslo; Sørkedalens IF (til 1920).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.