Johan Cruyff

Rinus Michels og Cruyff var arkitektene bak den nederlandske totalfotballen, som ble utviklet mens de var sammen i Ajax og på Nederlands landslag. Michels etablerte teorien, mens Cruyff fikk satt den ut i praksis som Michels fortrolige på klubb-og landslag.

Totalfotball var en dynamisk spillestil der utespillerne skiftet posisjoner underveis i kampene. Laget forsvarte seg og gikk i angrep som et kollektiv. Før totalfotballen var fotballen mer statisk, der spillerne i større grad var stasjonære. Forsvarsspilleren var sjelden med i angrep og angrepsspilleren var lite deltagende i det defensive arbeidet. Totalfotballen var offensiv og opptatt av ballbesittelse. Korte og presise pasninger skulle gå mellom spillerne i et høyt tempo. Det ville føre til at motstandernes spillere ville bli løpende imellom.

Elementer av totalfotball var riktignok allerede prøvd ut før Michels og Cruyff gjorde det på 1960- og 1970-tallet. Jack Reynolds, manager for Ajax flere perioder i tidsrommet 1915–1947, ses på som spillestilens pioner. Ungarns landslag på 1950-tallet, under ledelse av Gusztáv Sebesi, hadde også mange elementer av totalfotballen i sin spillestil. Brasils landslag under VM i fotball i 1958 brukte backene i angrep, Bill Shanklys Liverpool og Jock Stein i Celtic spilte også en dynamisk fotball, men det var mens Michels og Cruyff var sammen i Ajax og på Nederlands landslag at spillestilen fikk et navn og i større grad ble satt i system.

Cruyff, som var født i Amsterdam, og begynte å spille for Ajax da han var ti år gammel. Han spilte for diverse aldersbestemte lag og ble tatt opp til klubbens A-lag foran sesongen 1964/1965. Han fikk sin debut for A-laget november 1964, bare sytten år gammel.

I januar 1965 ble Rinus Michels ansatt som manager for Ajax. Samarbeidet mellom Cruyff og Michels etablerte den nederlandske totalfotballen og la grunnlaget for at Ajax ble regnet som Europas beste fotballklubb første halvdel av 1970-tallet. Under Cruyffs første periode i Ajax var han med å sikre klubben seks seriemesterskap og fire cupmesterskap.

I 1969 spilte Ajax finalen i Serievinnercupen mot AC Milan i Madrid. Ajax tapte 1–4. To år senere (1971) kom de igjen til finalen. Denne gangen møtte Ajax greske Panathinaikos hvor Ferenc Puskás var manager. Ajax vant 2–0 på Wembley. Året etter (1972) var Ajax i nok en finale hvor de beseiret FC Internazionale 2–0 på Feyenoords hjemmebane, De Kuip. Cruyff skåret målene i det 47. og 76. minutt, og ble toppskårer i Serievinnercupen den sesongen med fem mål. Sesongen 1972/1973 kvalifiserte Ajax seg for sin tredje finale på tre år. Her slo de Juventus 1–0 i Beograd.

Mens Cruyff spilte for Ajax mottok han Ballon d'Or (Gullballen) i 1971, en pris som ble gitt til Årets spiller i de europeiske ligaene.

I august 1973 signerte Cruyff for FC Barcelona. Rinus Michels, som hadde forlatt Ajax til fordel for Barcelona i 1971, var manageren som hentet han til den katalanske klubben. Cruyff var med å vinne Primera División med Barcelona sesongen 1973/1974. Da hadde det gått fjorten år siden klubben sist gang hadde blitt seriemester. Mesterskapssesongen 1973/1974 slo Barcelona Real Madrid 0–5 borte på Estadio Santiago Bernabéu. Cruyff skåret et av «El Clasicos» mest kjente mål, og var kampens store spiller. I 1978 var han med å vinne Copa del Rey. Cruyff forlot Barcelona sommeren 1978.

Cruyff, som mottok Ballon d'Or i 1973 og 1974 mens han spilte for Barcelona, står oppført med 86 mål på 231 kamper for klubben.

Mens Cruyff spilte i Ajax ville både Real Madrid og Barcelona sikre seg hans signatur. For Cruyff var det helt uaktuelt å signere for Real Madrid på bakgrunn av klubbens kobling til diktatoren Francisco Franco, som var Spanias diktator til 1975.

I 1978 forlot han Barcelona til fordel for Los Angeles Aztecs. Cruyff var i Los Angeles frem til 1980. Deretter spilte han for Washington Diplomats fra juli 1980 til november 1981, med et låneopphold i den spanske klubben Levante perioden mars til juni 1981.

I november 1981 var Cruyff tilbake i Ajax. Sesongen 1982/1983 var han med å vinne ligaen og cupmesterskapet (The Double). På tross av suksessen fikk Cruyff høre at han ikke lenger var endel av Ajax' planer og ble ikke tilbudt en ny kontrakt da sesongen var over. 36 år gamle Cruyff meldte overgang til Ajax sin bitreste rival, Feyenoord Rotterdam.

Sommeren 1983 var en av samtidens mest overraskende overganger i internasjonal fotball et faktum, da Cruyff ble klar for Rotterdam-klubben. Med Cruyff på laget skåret Feyenoord fjorten mål på de tre første ligakampene. I det første møtet mellom Ajax og Feyenoord, et oppgjør som blir kalt «De Klassieker», vant Ajax 8–2. Da lagene møttes igjen på Feyenoords hjemmebane, De Kuip, slo de Ajax 4–1. Selv om Cruyff var den store stjernen på laget, hadde de dyktige spillere som den kommende stjernen Ruud Gullit, Joop Hiele, Nederlands keeper-reserve under EM i 1988 for Hans van Breukelen, samt forsvarsspillerne Sjaak Troost og Michel van der Korput. Sesongen 1983/1984 vant klubben «The Double.» Seriemesterskapet ble sikret etter at de slo Utrecht 3–0 på hjemmebane. Tre dager senere beseiret de Fortuna Sittard i KNVB-Cup (cupfinalen). På to sesonger hadde Cruyff vunnet «The Double» med to nederlandske toppklubber.

Cruyff ble kåret til årets spiller i Nederland av fotball-journalistene sesongen 1983/1984. Ruud Gullit fikk samme pris av spillerne. Cruyff forlot Feyenoord sommeren 1984. Han avsluttet sin spillerkarrière samme år.

7. juli 1974 møtte Nederland Vest-Tyskland i VM-finalen på Olympiastadion i München. Igjen var det samarbeidet mellom Rinus Michels, som nå var blitt Nederlands manager, og Cruyff som skulle føre Nederland til finalen.

Nederland tok ledelsen på straffespark etter at Cruyff hadde blitt felt før det hadde gått ett minutt av kampen. Johan Neeskens satte straffen forbi Sepp Maier. Paul Breitner utlignet for Vest-Tyskland på straffespark. Gerhard Müller avgjorde kampen for Vest-Tyskland i slutten av første omgang.

Det nederlandske landslaget av 1974 omtales av mange fotballinteresserte for det beste landslaget som aldri vant et VM i fotball. Ungarns VM-lag i 1954 og Brasils landslag under VM i 1982 har også blitt nevnt i denne sammenheng.

I oktober 1977 sluttet han på landslaget etter å ha vært med på å kvalifisere landslaget for VM 1978 i Argentina. Cruyff ble stående med 33 mål på 48 landskamper.

I mai 1985 ble han ansatt som manager for Ajax. Cruyff ledet Ajax til seier i den nederlandske cupen og den europeiske Cupvinnercupen. Han har fått mye av æren for å ha utviklet talenter som Marco van Basten, Frank Rijkaard og Dennis Bergkamp mens han var i Ajax. Sistnevnte fikk sin debut under Cruyff.

I 1988 returnerte han til Barcelona som manager. Cruyff komponerte et storlag da han var i Barcelona. Michael Laudrup ble hentet i 1989. Han fikk rollen som playmakeren på midtbanen. Nederlenderen Ronald Koeman, som hadde vært sentral i fotballklubben PSV da de vant Serievinnercupen og EM med Nederland i 1988, fikk rollen som libero, og målgarantisten Hristo Stojtsjkov ankom i 1990. Den siste brikken i puslespillet til Cruyff var et defensivt midtbaneanker og «motor». Valget falt på Josep Guardiola, som ble hentet fra Barcelonas aldersbestemte lag (La Masia). Guardiola fikk sin debut for A-laget i desember 1990.

Barcelona vant den spanske ligaen sesongen 1990/1991. Real Madrid hadde da vunnet ligaen de foregående fem sesongene på rad (fra og med sesongen 1985/1986 til og med sesongen 1989/1990). Barcelona vant ligaen igjen de tre påfølgende sesongene (1991/1992, 1992/1993 og 1993/1994). Totalt vant de serien fire sesonger på rad under Cruyffs ledelse.

10. mai 1989 møttes Barcelona og italienske Sampdoria i finalen i den europeiske cupvinnercupen. Barcelona vant kampen 2–0.

I 1992 kom Barcelona til finalen i Serievinnercupen (dagens Mesterliga), hvor de nok én gang møtte Sampdoria. Koeman avgjorde kampen på frispark i ekstraomgangene. Barcelona hadde aldri tidligere vunnet den europeiske klubbfotballens gjeveste trofé. I 1994 slo Barcelona Real Madrid 5–0 hjemme på Camp Nou.

I 1996 ga Johan Cruyff seg som manager for «Blaugrana». Han måtte slutte i stillingen på grunn av hjerteproblemer.

Under Cruyffs ledelse skulle Ajax og Barcelona spille underholdende og offensiv fotball (en videreutvikling av totalfotballen). Pasningsspillet sto svært sentralt i Cruyffs fotballfilosofi. Når spiller A sendte en pasning til spiller B, skulle spiller C allerede være i gang med å posisjonere seg for å motta pasningen fra B. Hvor og når pasningene ble spilt var ofte ikke tilfeldig, men innøvde mønstre.

Dersom laget mistet ballen, skulle de sette inne et voldsomt press på motstanderens ballfører. Dette ville stresse motstanderne og de ville få mindre flater å spille på, dersom presset ble satt inn langt inne motstanderens banehalvdel. Når de hadde ballen, skulle det etableres triangler rundt den spilleren som hadde ballen med det formål gi ham pasningsalternativer. Ballen skulle gå fort mellom spillerne på små flater, og det var viktig å være i spillerovertall på midtbanen. Disse momentene skulle gjøre at laget til Cruyff fikk kampene inn i sitt mønster.

Guardiola hevder at selv om Cruyff både var kompromissløs og krevende, var han en mester i å håndtere spillere. Han forventet svært mye av førstelags-spillerne og juniorer som kjempet for en plass for laget, men var også svært beskyttende. Han visste når han kunne presse spilleren og når de trengte å bli tatt vare på. I tillegg hevder Guardiola at hver treningsøkt var svært nøye planlagt og at det hele tiden var noe nytt å lære av Cruyff.

Et av Cruyffs mantraer som manager var å la unge talenter fra akademiene prøve seg på A-laget. Da han tok over manageransvaret for Ajax på midten av 1980-tallet, endret han ungdomsakademiet til klubben. Han krevde at akademiene (de aldersbestemte lagene) skulle spille formasjonen 4–3–3. Tanken var at når A-laget til Ajax også spilte 4–3–3 ville de yngre spillerne, som fikk sjansen på A-laget, være trygge på sine arbeidsoppgaver. Spillerne skulle også få prøve seg i ulike posisjoner på banen. Dette ville igjen gjøre at de forsto at fotball krevde samhandling. Dennis Bergkamp er et eksempel på en offensiv spiller som også ble brukt i forsvar.

Da Cruyff kom til Barcelona skjedde mye av det samme som i Ajax. De aldersbestemte lagene skulle spille 4–3–3 slik som førstelaget. La Masia, som nå er Barcelonas «berømte» akademi, har produsert en rekke spillere i verdensklasse. Før Cruyff kom til Barcelona var ikke La Masia en «talentfabrikk». Cruyff har fått mye av æren for at dette akademiet har produsert spillere som Lionel Messi, Pep Guardiola, Xavi, Iniesta, Carles Puyol og Gerard Piqué.

Da Cruyff og Michels forlot Barcelona på 1970-tallet, ble totalfotballen også kastet på dør. Ulike managere prøvde ut ulike spillestiler før Cruyff igjen ble ansatt. Da Cruyff var tilbake i 1988, ble totalfotballen gjeninnført (med noen variasjoner), og den er klubbens overordnete spillfilosofi i dag.

En annen ting Cruyff implementerte i begge klubbene var at spillerne skulle kunne bruke begge beina til føring av ball, pasninger og skudd.

• Årets fotballspiller i Europa 1971, 1973 og 1974.

• Nederlandsk seriemester (8): 1966, 1967, 1968, 1970, 1972, 1973, 1982, 1983
• Nederlandsk cupmester (5): 1967, 1970, 1971, 1972, 1983
• Mesterligaen (3): 1971, 1972, 1973
• VM for klubblag (1): 1972
• UEFA-supercup (1): 1972

• Spansk seriemester (1): 1974
• Spansk cupmester (1): 1978

• Nederlandsk seriemester (1): 1983/1984
• Nederlandsk cupmester (1) 1983/1984

• Nederlandsk cupmester (2): 1986, 1987
• Cupvinnercupen (1): 1987

• Spansk ligamester (4): 1991, 1992, 1993, 1994
• Spansk cupmester (1): 1990
• Spansk supercupmester (3): 1991, 1992, 1994
• Mesterligaen (1): 1992
• Cupvinnercupen (1): 1989
• UEFA supercup (1): 1992