Faktaboks

Johan Cordt Harmens Storjohann
Født
15. august 1832, Bergen
Død
23. april 1914, Kristiania (nå Oslo)
Levetid - kommentar
begravet på Vår Frelsers gravlund
Virke
Prest, skolemann og teologisk forfatter
Familie

Foreldre: Kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43).

Gift 5.6.1862 i Bergen med Nanna Holmboe (1838–98; se Nanna Storjohann).

Far til Marie Michelet (1866–1951); morbror til Marie Joys (1872–1944); svigerfar til Simon Michelet (1863–1942); svigersønn av Hans Holmboe (1798–1868); svoger til Jens Andreas Holmboe (1827–76; se NBL1, bd. 6).

Johan Storjohann

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Johan Storjohann
Av /※.

Johan Cordt Harmes Storjohann var en norsk prest som i 1864 startet den norske sjømannsmisjon. Han regnes også som inspirasjonskilden bak at det ble startet sjømannsmisjoner i Sverige og Finland, og han blir kalt for «sjømannsmisjonens far.»

Slekstnavnet Storjohann må ikke forveksles med navnet til den omreisende Karl Johan Algodt Fredriksen, som gikk under navnet Stor-Johan.

Bakgrunn og karriere

Storjohann ble født i Bergen i 1832 og ble uteksaminert som teolog (cand.theol) i 1860. Etter utdanningen var han skolebestyrer i Bergen i 1861–1863. I 1863 reiste han til Skottland for å studere kirke- og skoleforhold. Under oppholdet fungerte han som prest for skandinaviske sjøfolk i de skotske havnene han besøkte. Etter et opphold stiftet han 1864 Foreningen for «Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sjømænd i fremmede havner» som senere er kjent som Den norske Sjømannsmisjon, eller Sjømannskirken.

Han var prest ved den tyske kirke i Bergen i 1865–1867, sjømannsprest i London i 1868–1872 og sekretær for Oslo Indremisjon i 1873–1880. I 1880 startet han latinskolen Hauges Minde og ble skolens bestyrer. To år senere, i 1882, ble han prest ved tukthuset, og i 1894–1899 var han sogneprest i Ås.

Virksomhet

Storjohann
Storjohann utenfor sitt misjonstelt på Sagene i Kristiania. Foto ca. 1870.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Teltmøter og møter i danselokaler

Storjohann var opptatt av at kirken skulle betjene hovedstadens, Kristianias, raskt voksende befolkning. Som sekretær i indremisjonen arrangerte han møter i danselokaler og andre tilgjengelige lokaler. Slike møtesteder var det mange kristne som fant upassende.

Forkynnelsesvirksomheten til dem som kirken ellers ikke nådde, var imidlertid populær. Storjohann fikk støtte fra mange hold. Under en reise til England fikk han et større telt som gave fra en engelsk kvinneorganisasjon. I mange år ble teltet brukt i Kristiania.

Reisevirksomhet og kontakt med misjonærer

Storjohann foretok mange reiser, blant annet til India og Sør-Amerika. I 1890 reiste han jorden rundt. Under reisen besøkte han misjonæren Lars Skrefsrud i India og havner som skandinaviske sjøfolk trafikkerte.

Forfatterskap

Storjohann utga en rekke bøker om kristen tro. Han var konservativ teologisk og motstander av moderne bibelkritikk. I mange år var han redaktør for sjømannsmisjonens nyhetsblad «Bud & Hilsen».

Ettermæle

Johan Cordt Harmes Storjohann startet en misjonsbevegelse som har representert Norges og den norske kirkes tilstedeværelse i havner og sentra over hele verden. For mange har sjømannskirken representert et norsk hjem i utlandet. Hans arbeid innen indremisjonen var også viktig. Han fikk i gang oppsøkende arbeid og betjente som prest i botsfengselet samfunnets kanskje mest utstøtte. Selv om han teologisk stod for en konservativ retning som etter hvert fikk minsket oppslutning, har det engasjementet han viste ved å bringe budskapet ut av kirkehuset blitt en del av kirkens senere profil.

I 1926 ble det reist en bronsebyste av Storjohann i Bergen. Bysten ble reist etter en nasjonal innsamling. Den var en anerkjennelse av en mann som hadde satt varige spor etter seg innen norsk misjonsbevegelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Norseth, Kristin (2019). Hvem var egentlig Storjohan, Hjem sjømannskirken- Norsk kirke i utlandet, nr 5/19 side 36 -39.
  • Schartum, Sv. (1932). Døde som lever: minnekranser i anledning av pastor Storjohans hundreårsdag 1832 – 15. august 1932. Bergen: Lunde.
  • Storjohan, Johan Cordt Harmes (1894). Psalmernes bog. Kristiania: Th. Steen.
  • Storjohan, Johan Cordt Harmes (1892).Retfærdiggjørelse og forsoning. Kristiania: Th. Steen.
  • Storjohan, Johan Cordt Harmes (1890). Nyevangelismen. Kristiania: Th. Steen.
  • Storjohan, Johan (1886). Den internasjonal søndagsskolebevægelse i dens betydning for kirkelige og sociale forhold. Stockholm: Pro Fide Christianismo.
  • Storjohan, Johan Cordt Harmes (1882). Kong David, hans liv og hans psalmer. Kristiania: Lutherstiftelsen.

Faktaboks

Johan Cordt Harmens Storjohann
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392203653

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg