Partido Socialista Obrero Español er et spansk sosialistisk parti, et av de to store partiene i spansk politikk, ved siden av høyrepartiet Partido Popular (PP). Partiet har sterke bånd til den mektige arbeidstakerorganisasjonen UGT.

Faktaboks

Etymologi

«Spanias sosialistiske arbeiderparti»

Også kjent som

PSOE

PSOE oppstod innledningsvis som et parti for klassekamp og sosialistisk marxisme. På en ekstraordinær partikongress i 1979 forkastet partiet sitt marxistiske standpunkt. Partiet fremstår i dag som et sentrum-venstreparti tuftet på sosialdemokratiske verdier. PSOE er det partiet som lengst har hatt regjeringsmakten i Spania etter diktaturets fall i 1975, først med Felipe González (1982–1996) og senere med José Luis Rodríguez Zapatero (2004–2011).

Historie

Fra partidannelse til partiforbudstiden

Partiet ble grunnlagt i 1879 av typografen Pablo Iglesias, partiets første leder. Iglesias var også grunnlegger og leder av arbeidstakerorganisasjonen UGT. I 1910 ble Pablo Iglesias valgt inn i nasjonalforsamlingen som eneste representant for den spanske arbeiderbevegelsen. I 1921 oppstod det splittelse i partiet, og et mindretall av medlemmene som støttet Vladimir Lenins Tredje internasjonale (Komintern) brøt ut av PSOE for å danne det spanske kommunistpartiet.

Etter general Primo de Riveras militærdiktatur (1923–1930) og kong Alfons 13s avgang, begynte styresettet som er kjent som den andre spanske republikken. PSOE var med i en sosialistisk-republikansk koalisjon som vant valget i 1931. Koalisjonen mistet imidlertid makten etter kort tid til fordel for høyresiden (1933–1935). PSOE var en viktig politisk makt i den spanske Folkefronten (Frente Popular). Det var Folkefronten som vant parlamentsvalget da det igjen ble nyvalg i 1936, men styrte kun i fem måneder før den spanske borgerkrigen brøt ut 17. juli 1936. PSOE var forbudt under diktaturet under Francisco Franco (1939–1975), og partikongressene og driften foregikk i eksil. Partileder i perioden 1944–1972 var Rodolfo Llopis. Han styrte partiet fra eksil i Frankrike.

PSOE i demokratiets tid (1975–)

I 1977 vant sentrumsdemokratene UCD det første demokratiske valget i Spania etter Francoregimet, og PSOE ble det største opposisjonspartiet, ledet av Felipe González. González ble valgt til partileder på partikongressen i Frankrike i 1974. Han var partileder i 23 år, fram til 1997. Det var i Felipe González sin tid at partiet forlot marxismens paroler, og ble et sosialdemokratisk parti etter vesteuropeisk modell. I 1982 fikk partiet absolutt flertall med 48 prosent av stemmene, og Felipe González ble den første sosialistiske statsminister i Spanias historie. Også i 1986 fikk partiet absolutt flertall, men mistet dette ved valgene i 1989 og 1993. Partiet hadde da fått konkurranse fra det nyetablerte sentrum-høyrepartiet Partido Popular (PP).

I løpet av Felipe González regjeringstid ble det spanske samfunn endret betydelig fra slik det hadde vært under Francoregimet. Den spanske velferdsstaten ble utviklet, og landet orienterte seg i økende grad mot Europa og resten av verden gjennom medlemskap i EU (1986) og gjennom NATO-medlemskap etter en folkeavstemning i 1986. To saker svekket partiet i González sin tid som partileder: Filesa-saken og GAL-saken. Filesa-saken var en korrupsjonsskandale som endte i retten. Den avdekket at partiet hadde mottatt ulovlig finansiering. GAL-saken dreide seg om at PSOE-regjeringen hadde vært involvert i statsterrorismen som foregikk på 1980-tallet. Den spanske staten hadde betalt leiesoldater for å drepe ETA medlemmer, og finansierte det hele med øremerkede midler (Fondos reservados).

Da Felipe González trakk seg i 1997, ble Joaquín Almunia ny partileder. Almunia var opposisjonsleder under Aznar-regjeringen (2000–2004). José Luis Rodríguez Zapatero overtok partiledelsen i 2004, og PSOE vant parlamentsvalget samme år med 42,6 prosent av stemmene. I 2008 ble Zapatero gjenvalgt som statsminister, men gikk av i 2011. Partiet fikk hard kritikk for sin håndtering av finanskrisen og den sterkt økende arbeidsledigheten. Alfredo Rubalcaba var partileder fra 2011 til 2014. I 2014 overtok Pedro Sánchez som partileder. Han ble statsminister i 2018.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Beevor, A (2009): Kampen om Spania : den spanske borgerkrigen, 1936-1939. Oslo: Cappelen. Finn boken i
  • Graham, H. (1991): Socialism and war: The Spanish Socialist Party in Power and Crisis, 1936-1939. Cambridge: CUP. Les utdrag av boken på Google Books.
  • Magone, J. (2004): Contemporary Spanish Politics. London: Routledge. Les utdrag av boken på Google Books.
  • Vidal Manzanares, G. (2009): Pablo Iglesias. La vida y la época del fundador del PSOE y UGT. Madrid: Nowtilus. Finn omtale av boken på casadellibro.es

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg