Joanna Bator, polsk forfatter, journalist og feminist. Hun har utgitt antropologiske og feministiske studier, reiselitteratur og essayer. Romanen Piaskowa Góra utkom i 2009, og året etter fulgte den løse fortsettelsen Chmurdalia. Ciemno, prawie noc kom i 2013, og for denne ble forfatteren tildelt Nike Literary Award. I alle tre romanene utforsker Bator hjembyen Wałbrzych.

Handlingen i Piaskowa Góra begynner på 1970-tallet og foregår for det meste i et nybygget boligfelt. I de kommunistiske blokkene bor det en smeltedigel av mennesker som har blitt tvangsflyttet hit fra svært forskjellige deler av Polen, men også fra grensetraktene i Ukraina, eller til og med fra eksotiske Hellas. Det eneste de har til felles er at de er rykket opp med roten. De sliter med å finne et felles språk, noe som ytterligere forvanskes av det nye kommunistiske samfunnet. Bator gir svært presise beskrivelser av det fattigslige, demoraliserte livet i Folkerepublikken Polen. Fortelleren er til tider sarkastisk i sine beskrivelser, og selv om hun har medlidenhet med disse menneskene, så er denne godt balansert med ironi, en dose skjelmskhet og en kjølig distanse, og kanskje fremfor alt et ønske om å fortelle denne historien så ærlig som mulig. Fortellerstemmen veksler mellom en elegant og disiplinert allvitende narrasjon, og en noe kaotisk, naiv og enkel, til tider vulgær uttrykksmåte som ligger helt nært de forskjellige personene. Det er enkeltskjebnene og den lille historien som er viktigst i denne romanen. Det store politiske maskineriet og samfunnshistorien buldrer i bakgrunnen, med det er hverdagslivet som står i fokus.  

 I Ciemno, prawie noc er det journalisten Alicja Tabor som drar tilbake til hjembyen etter mange års fravær. Hun kommer til Wałbrzych for å skrive en sak om tre savnede barn, men samtidig blir dette en reise tilbake til hennes egen traumatiske barndom. Alicja forsøker å beholde den profesjonelle distansen til egne traumer, men tvinges til å ta et oppgjør med fortiden. Hun kan leses som en versjon av Dominika – hovedpersonen i Bators to foregående romaner – der den største likheten består i at de begge er produkter av en dysfunksjonell familie. Dette synes å være en gjennomgående tendens i den nyere polske litteraturen, der den tradisjonelle familiemodellen gjennom de siste par årene har blitt angrepet, definert som patologisk og deretter dekonstruert. Ciemno, prawie noc kan også leses som en reaksjon på vårt samfunns fascinasjon med ondskapen, som blant annet skyldes tabloidpressens fokus på avskyelige handlinger. Samtidig er den en bearbeidelse av sjokket mennesket opplever idet hun tar den meningsløse ondskapen inn over seg. Romanen har presise, detaljerte beskrivelser av en by der skyggen fra andre verdenskrig fortsatt ligger mørkt over innbyggerne. Den tar for seg en viktig og vanskelig tematikk, beveger seg inn i de aller mørkeste delene i menneskesinnet, og klarer likevel å beholde et vakkert, nærmest drømmeaktig preg.

  • Kobieta (Kvinnen, roman, forlaget Twój Styl, 2002).
  • Japoński wachlarz (Den japanske viften, reiseskildring, forlaget Twój Styl, 2004).
  • Piaskowa Góra (Sandfjellet, roman, forlaget W.A.B., 2009).
  • Chmurdalia (Skydalia, roman, forlaget W.A.B., 2010).
  • Japoński wachlarz. Powroty (Den japanske viften, tilbakekomster, reiseskildring, forlaget W.A.B., 2011).
  • Ciemno, prawie noc (Mørkt, nesten natt, roman, forlaget W.A.B., 2012).
  • Nike Literary Award i 2013 for romanen Ciemno, prawie noc.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.