Joan Brown

Joan Brown (1938-1990) var dypt involvert i det eksperimentelle Beatmiljøet i San Francisco på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Hun fikk kunstutdannelsen sin under Elmer Bischoff og David Park ved California School of Fine Arts, hvor hun tok både BA og MA graden, og hele livet hadde hun en sentral plass i kunstmiljøet på vestkysten før sin tidlige død i 1990.

Brown vokste opp i et katolsk hjem der ingen av foreldrene hadde noen interesse for kunst —Joan Brown startet på kunstskole for å prøve noe helt nytt, og å unnslippe sine vanskelige hjemmeforhold. Hun elsket umiddelbart atmosfæren ved California School of Fine Arts, som var både fri og kreativ og ulikt alt hun noensinne hadde opplevd. Etter et tøft første år, bestemte hun seg for å fortsette der og utdanne seg til kunstner oppmuntret av positive tilbakemeldinger fra lærerne sine, spesielt fra Elmer Bischoff, hennes venn og livslange mentor. I perioden mellom 1950 og 1965 benyttet Brown seg av et stort utvalg av kunstneriske uttrykk, fra collage til non-figurativ kunst, fra figurasjon til skulpturer laget av found objects, typiske for det kreative mangfoldet som karakteriserer kunstnerne og verkene i denne perioden. Funk-skulpturen Fur Rat (1962) er for eksempel laget av en ramme av hønsenetting, spiker, hyssing og trebiter, trukket med vaskebjørnskinn fra en gammel pels hun hadde liggende, såkalte found objects satt sammen på ny måte for å lage ny mening.

Brown er mest særlig kjent for de fargerike, figurative motivene som skildrer familien og venner – malerier som både i stil og innhold knytter henne tett til kunstnerne fra Bay Area Figurativ School. Hun arbeidet på lerretene sine med brede penselstrøk og helte og sprutet farger i store flater på lerretet, en svært fysisk og taktil prosess. Hun beskriver hvordan hun elsket følelsen av den taktile malingen og de frodige fargene: “… I loved the application as well as the look of the paint, right out of the gallon can. I loved what happened when I was using a trowel, the physical exuberance of just whipping through it with a big, giant brush”. Maleriene hennes har ofte tykke lag, og man kan tydelig se spor av den skapende prosessen. Dette ser man i Browns Girl Sitting fra 1962 som viser en sittende kvinne i tre-kvart figur avtegnet med brede, fargerike penselstrøk, jenta er utført i lys gul, blå, rosa, grønt og hvitt, balansert mot en mørk rød bakgrunn med spor av sort og grønt. Brown bruker fargene aktivt for å definere objektet sitt, hun bygger struktur ved å legge fargene lagvis oppå hverandre slik at figuren får en tredimensjonal skulpturell form.

Joan Brown maler fremfor alt figurativt, menneskekroppen i bevegelse eller statisk og poserende. Ofte er det familie og venner som brukes som modeller: sønnen Noel, svømmelæreren hennes Charlie Sava, katten Toby, hunden Bob, ektemennene William Brown, Manuel Neri, Gordon Cook, samt hennes eget selvportrett. I sine senere malerier, etter 1970, utvikler hun en enklere, mer lineær, minimalistisk stil, men motivene hennes forblir de samme.

På slutten av 1970-tallet ble Brown mer og mer interessert i new age. I 1990 reiste hun til India for å installere en obelisk hun hadde laget for Sai Baba's Eternal Heritage Museum i Puttaparthi, men døde i en tragisk ulykke.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg