«Jimmer'n»
Jim Marthinsen er en tidligere ishockeyspiller som var målvakt for det norske landslaget og klubbene Vålerenga, Storhamar og Trondheim.
Marthinsen ble norgesmester ti ganger, med henholdsvis Vålerenga og Storhamar, og seriemester elleve ganger. Han deltok i fire olympiske mesterskap og vant Gullpucken to ganger.
En av Marthinsens viktigste egenskaper var hans evne til å kontrollere nervene i avgjørende kamper. Han har uttalt at han ble trigget når mye sto på spill. Det var også i sluttspill og viktige VM- og OL-kamper at han spilte sine beste kamper og hadde match-vinnende redninger. Denne tryggheten og vinner- mentaliteten, som Marthinsen viste, smittet over på medspillere. Han var også god på å huske hvor og når ulike spillere ofte skjøt fra.
Marthinsen er født og oppvokst på Lambertseter i Oslo. Her spilte han både fotball og ishockey for Lambertseter Idrettsforening. Mens han spilte i Lambertseter ble han tatt ut til å spille på det norske juniorlandslaget i ishockey.
Da Marthinsen kom til Vålerenga foran 1975/1976-sesongen var han en del av et generasjonsskifte, sammen med spillere som Roy Johansen, Arne Billkvam, Tor Helge Eikeland og Jon Magne Karlstad. Ved inngangen til 1980-tallet begynte laget å ta form. I 1980 vant Marthinsen sin første tittel med Vålerenga, seriemesterskapet, men tapte NM-finalene mot Furuset. Året etter sto han også i mål da Vålerenga tapte for Stjernen.
I 1982 ble Vålerenga, med Marthinsen som målvakt, norgesmester for første gang på ni år. Klubben vant også serien og sikret seg The double. I 1985 vant Vålerenga The double på ny. Etter to nye norgesmesterskap, i henholdsvis 1987 og 1988, forlot Marthinsen Vålerenga til fordel for Trondheim Ishockeyklubb i 1988.
November 1987 ble første runde i europacupen for klubblag spilt på Jordal Amfi. Vålerenga var i gruppe med Herning, Dynamo Berlin og CSKA Moskva. For CSKA Moskva spilte de som utgjorde den såkalte superfemmeren i det sovjetiske landslaget: Vjatsjeslav Fetisov, Sergej Makarov, Aleksej Kasatonov, Igor Larionov og Vladimir Krutov. Marthinsen sto i mål da Vålerenga møtte CSKA 22. november i det som er en av de mest omtalte kampene i klubbens- og Jordal Amfis historie. Det sto 0-0 etter første periode. Vålerenga tapte til slutt 0-5. Marthinsen hevder at dette er den beste kampen han har spilt gjennom hele sin karriere.
Marthinsen kom til Trondheim foran sesongen 1988/1989. I sesongen 1988/1989 sikret Trondheim seg sitt første seriemesterskap. Her spilte Marthinsen sammen med østfoldingen Rune Gulliksen og tidligere lagkamerat i Vålerenga, Geir Myhre. Trondheim kom til NM-finalen våren 1989, men tapte for Sparta. Marthinsen var én sesong til i Trondheim (1989/1990).
I 1990 ble Marthinsen hentet tilbake til Vålerenga av daværende trener Geir Myhre, som hadde gjort det svært bra i Manglerud Star. Et nytt generasjonsskifte fant sted i Vålerenga, med unge talenter som Marius Rath og Espen «Shampo» Knutsen. Under Myhres ledelse var Marthinsen, som nå var en av de eldste på laget, med på å vinne tre norges- og seriemesterskap på rad med Vålerenga. Marthinsen spilte 17 sesonger og fikk 509 kamper for klubben.
I 1994 tapte Storhamar finalene i norgesmesterskapet mot «lillebror» Lillehammer. Storhamar hadde på denne tiden et meget bra lag, men manglet konkurranse på keeperplassen. Under A-VM i 1994, som ble arrangert i Italia, tok Storhamars markedssjef Finn Paulsen kontakt med Marthinsen for å få han til Hamar.
Marthinsen var 38 år da han skrev under for Storhamar i 1994. Her ble han tre sesonger. Alle tre sesongene vant Storhamar Kongepokalen. Marthinsen spilte sin siste kamp 1. april 1997, da Storhamar sikret seg sin tredje Kongepokal. Kampen ble spilt mot Vålerenga på Jordal Amfi. Totalt ble det 121 kamper for Storhamar.
Før Marthinsen kom til Storhamar hadde klubben aldri blitt norgesmester. Signeringen av Marthinsen er sett på som viktig grunn til at Storhamar ble mestre og tok over hegemoniet fra Vålerenga i norsk ishockey andre halvdel av 1990-tallet. Marthinsen klubb-bytte var også en årsak til at det var Storhamar som ble Vålerengas argeste rival. Tidligere hadde dette vært Furuset.
Marthinsen fikk sin første offisielle A-landskamp under OL i Lake Placid i 1980 mot Tsjekkoslovakia. Han var også OL-deltaker i Sarajevo i 1984, i Albertville i 1992 og Lillehammer i 1994. Marthinsen har uttalt at den største opplevelsen i hans karriere var da Norge vant B-VM på hjemmebane våren 1989 og rykket opp til A-VM. I den avgjørende kampen, som ble spilt mot Frankrike på Jordal Amfi, skåret Jon Magne Karlstad utligningsmålet som sikret opprykket. Det ble en rekke A- og B-VM på Marthinsen. Han spilte sitt siste VM i 1996.
Til sammen fikk Marthinsen 114 offisielle OL- og VM-landskamper. Ingen andre norske målvakter har spilt så mange kamper for landslaget.
Etter endt spiller-karriere har Marthinsen vært trener for Hasle-Løren og deltatt i Mesternes Mester. Han er pappa til Tommy Marthinsen (født 1976), som også står oppført med en rekke kamper for det norske landslaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.