Jevgenij Mravinskij

Faktaboks

Jevgenij Mravinskij

Jevgenij Aleksandrovitsj Mravinskij

uttale
mravˈinskij
født
4. juni 1903, St. Petersburg, Russland
død
19. januar 1988, St. Petersburg, Russland (dav. Leningrad, Sovjetunionen)
Jevgenij Mravinskij
Av .

Jevgenij Mravinskij var en russisk dirigent, en av de store dirigentene i det 20. århundre, huskes først og fremst for sine nærmere femti år 1938—1988 som den ubestridte sjefdirigenten for Leningrad-filharmonien (nå Sankt Petersburg-filharmonien).

Mravinskij var en karismatisk dirigent som ledet oppførelser både av det russiske repertoaret, ikke minst Pjotr Tsjajkovskij, Sergej Prokofjev og Dmitrij Sjostakovitsj, og komponister som Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms med en uvanlig intensitet og stringens. Han stod for en rekke uroppførelser.

Studier og læreår

Mravinskij ble født i St. Petersburg. Han var nevø av den senere diplomaten Aleksandra Kollontaj (som var en halvsøster av faren) og av sopranen Jevgenija Mravina.

Mravinskij fikk klaverundervisning som barn. Etter revolusjonen i 1917 ble han ballettrepetitør på Mariinskij-teateret. Han innledet studier i biologi på universitet. Kollontaj sørget imidlertid for at han i 1924 kunne begynne å studere direksjon ved konservatoriet i Moskva, hvor Alexander Glazunov var sjef.

Karriere

Mravinskij gjorde sin dirigentdebut i 1929 og ble fast dirigent ved Mariinskij-balletten og ved Bolsjoj i Moskva. Han dirigerte Leningrad-filharmonien første gang i 1931.

I 1938 vant Mravinskij en russisk konkuranse for dirigenter. Samme år ble han utnevnt til sjefdirigent for Leningrad-filharmonien, et orkester han umiddelbart begynte å bygge opp og hvor han kom til å være den ubestridte sjef i femti år.

Samarbeidet mellom Mravinskij og orkesteret kom særlig sterkt til uttrykk i symfoniene til Pjotr Tsjajkovskij, som ble fremført med stringent virtuositet og en ny dramatisk intensitet.

I like stor grad forbindes denne tiden med den samtidige komponisten Dmitrij Sjostakovitsj. Mravinskij ledet urfremførelsene av seks av Sjostakovitsj’ 15 symfonier (nr. 5, 6, 8, 9, 10 og 12) og hadde flere av de øvrige på repertoaret. Han takket nei til den 13. symfonien (1962), som gjorde kontroversiell bruk av tekster av Jevgenij Jevtusjenko, og overlot uroppførelsen til Kirill Kondrasjin.

Det var heller ikke Mravinskij som ledet den myteomspunne urfremførelsen av Sjostakovitsj’ symfoni nr. 7 («Leningradsymfonien») i den beleirede og utsultede Leningrad i 1942. Mravinskij var da blitt evakuert med de fleste av sine musikere, og det var et sammensatt orkester ledet av Karl Eliasberg som ledet uroppførelsen.

I tiårene etter andre verdenskrig var samarbeidet mellom Mravinskij og Leningrad-filharmonien legendarisk. Det overskred den kalde krigens politiske svingninger, utløste interesse og beundring verden over og bidro til den store respekt som sovjetisk kulturliv og dets utøvere nøt i 1950- og 1960-årene.

Plateinnspillingene, blant annet av de tre siste symfoniene til Pjotr Tsjajkovskij, ble like populære i vest som i øst. Mravinskij ledet også orkesteret på sporadiske turnéer, den første allerede i 1946 til de sovjetvennlige nabolandene Finland og Tsjekkoslovakia.

Mravinskij dirigerte sin siste konsert i mars 1987, men var stadig formelt sjefdirigent for Leningrad-filharmonien da han døde i 1988.

Innspillinger

Leningrad-filharmonikerne og Mravinskij er bevart i mange opptak. I 1950-årene gjorde Mravinskij en rekke plateinnspillinger med orkesteret, hovedsakelig av russisk musikk.

Plateinnspillingene som er gjort etter 1961 er i realiteten konsertopptak. Orkesteret hadde nådd et nivå av perfeksjon i alle gruppene, noe som gjorde at «live» fremførelser stort sett var uten lyter. Her kan samarbeidet høres i russisk repertoar foruten klassiske komponister som Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg