Jevgenij Jevtusjenko var en russisk forfatter og i sovjetperioden det noen ville kalle en litterær superstjerne. Som få andre poeter i sin generasjon preget han sin samtid med dikt og diktopplesninger som ofte var politiske og samfunnskritiske, men uten å ta steget helt ut som dissidentdikter.

Jevtusjenko fikk sine første dikt trykt 1949, og studerte 1951–54 ved Gorkij-instituttet for litteratur i Moskva. Den første diktsamlingen hans, Fremtidens rekognosører (Razvedtsjiki grjadusjego), kom i 1952, og ble etterfulgt av en rekke andre. I stil og temperament var Jevtusjenko sterkt influert av Vladimir Majakovskij, og en typisk representant for den etter-stalinske russiske poesi. Han tok et kraftig oppgjør med Stalin-tiden i poemet Stasjonen Zima (Stantsija Zima, 1956). Han tok også oppgjør med antisemittismen i diktet Babij Jar (1961), etter et sted nær Kiev, der byens jøder ble myrdet av nazistene). Diktet Stalins arvtakere (Nasledniki Stalina, 1962) er en advarsel mot dem som saboterte «avstaliniseringen». Han protesterte også mot rettssaken mot Julij Daniel og Andrej Sinjavskij og mot arrestasjonen av Aleksandr Solzjenitsyn.

Under Gorbatsjov fremstod Jevtusjenko som en ivrig tilhenger av den nye ledelsen, og han fortsatte sitt samfunnskritiske engasjement, både som dikter og politiker. I 1993 kom en dokumentarisk roman med politiske begivenheter som tema, Dø ikke før døden. Et russisk eventyr (Ne umiraj prezjde smerti, norsk overs. 1994).

Jevtusjenko har også hatt en rekke filmroller og regissert to filmer selv. Fra 2007 bodde han delvis i Russland og delvis i USA, der han underviste i russisk litteratur ved flere amerikanske universiteter. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.