russisk forfatter. Han fikk sine første dikt trykt 1949, og studerte 1951–54 ved Gorkij-instituttet for litteratur i Moskva. Den første diktsamlingen hans, Fremtidens rekognosører, kom i 1952, og ble etterfulgt av en rekke andre. I stil og temperament var Jevtusjenko sterkt influert av Vladimir Majakovskij, og en typisk representant for den etter-stalinske russiske poesi. Han tok et kraftig oppgjør med Stalin-tiden i poemet Stasjonen Zima (1956) og med antisemittismen i diktet Babij Jar (1961, etter et sted nær Kiev, der byens jøder ble myrdet av nazistene). Diktet Stalins arvtakere (1962) er en advarsel mot dem som saboterte «avstaliniseringen». Han protesterte også mot rettssaken mot Julij Daniel og Andrej Sinjavskij og mot arrestasjonen av Aleksandr Solzjenitsyn.

Under Gorbatsjov fremstod Jevtusjenko som en ivrig tilhenger av den nye ledelsen, og han har fortsatt sitt samfunnskritiske engasjement, både som dikter og politiker. I 1993 kom en dokumentarisk roman med politiske begivenheter som tema, Dø ikke før døden. Et russisk eventyr (norsk overs. 1994).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.