Jevgenij Baratynskij var en russisk lyriker og nest etter Aleksandr Pusjkin, Russlands nasjonaldikter, den betydeligste i «Gullalderens» lyrikergenerasjon.
Baratynskij tilbrakte syv år av sin ungdomstid i det militære og ble etter hvert offiser, hovedsakelig stasjonert i Finland, der han også begynte å skrive dikt. I 1827 forlot han arméen for å vie seg diktningen.
Poemene Eda (1824–26), Ballet (Bal, 1825–28) og Sigøynersken (Tsyganka, 1842) har romantiske motiver som kjærlighetssvik, sjalusi og selvmord, men miljøskildringen er realistisk og stilen nøktern og klar. Samme stil preger hans filosofiske elegier som gir rene og sterke uttrykk for hans dype melankoli, forårsaket av samtidens økende materialisme og minskende forståelse for åndens verdier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.