Jerusalem – kristent kongerike 1099-1291

Jerusalem, kristent kongerike 1099–1291, opprettet etter Jerusalems erobring under 1. korstog som en føydal mønsterstat. Den første herskeren, Gotfred av Bouillon, tok ikke kongetittel, men etterfølgeren Balduin ble kronet 1100. Jerusalem-riket strakte seg ved midten av 1100-tallet fra kysten ved Beirut sør til Gaza-området, østover til øst for Jordanelva og sør til Akababukta. Forholdene i riket var først gode, og mange minnesmerker vitner ennå om dets blomstring, men det savnet nasjonal og religiøs enhet og ble snart svekket av indre rivninger. Saladin erobret byen Jerusalem 1187, men riket fortsatte å eksistere i sterkt minsket omfang. 1291 falt dets siste by, Acre (Akka).

Tittelen konge av Jerusalem ble deretter ført av kongene av Kypros og gikk 1458 over til huset Savoia, som 1860 ble konger av Italia. De tyske keiserne titulerte seg også konger av Jerusalem, og tittelen ble til 1918 båret av keiserne av Østerrike. Også kongene av Napoli (senere begge Sicilier) førte tittelen konge av Jerusalem.

1100–18 Balduin 1
1118–31 Balduin 2
1131–43 Fulko av Anjou
1143–62 Balduin 3
1162–74 Amalrik 1
1174–83 Balduin 4
1183–85 Balduin 5
1185–92 Guido av Lusignan
1192 Konrad 1 av Montferrat
1192–97 Henrik (1) av Champagne
1197–1205 Amalrik 2
1205–10 Maria av Montferrat
1210–25 Johan 1 av Brienne
1225–50 Fredrik (2)1
1250–55 Konrad 2 1
1255–68 Konrad 3 (Konradin)
1240–46 Alice av Kypros
1246–53 Henrik 1 (2) av Kypros
1253–67 Hugo 1 (2) av Kypros
1269–84 Hugo 2 (3) av Kypros
1284–85 Johan 2 av Kypros
1285–91 Henrik 2 (3) av Kypros

1) Var også tysk-romersk keiser

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.