Jerusalem – i islam

Al-Quds, den hellige (byen), er det arabiske navnet på Jerusalem. Byen regnes som den tredje av islams hellige byer, etter Mekka og Medina. Under islams første tid vendte muslimene seg mot al-Quds under den rituelle bønnen, først etter slaget ved Badr (624) ble bønneretningen endret til Mekka.

Al-Quds nevnes ikke ved navn i Koranen, men tradisjonen er enstemmig når det gjelder tolkningen av sure 17,1 : «Ære være Ham, som førte sin tjener nattetid fra den hellige moské til Aksa-moskeen, hvis omgivelser Vi har velsignet, for å vise ham noen av Våre tegn.» Dette blir tolket som en referanse til profeten Muhammads nattereise fra Mekka til al-Quds og derfra opp til himmelen (miraj). Profetens nattereise preger folkefromheten og ble også et sentralt tema i den mystiske tradisjonen (sufisme).

I 638 inntok muslimske hærstyrker Jerusalem uten å møte nevneverdig motstand. Kalifen i Damaskus lot bygge de to helligdommene al-Aqsa-moskeen og Klippedomen; begge ble reist på den jødiske Tempelhøyden som på dette tidspunkt lå i ruiner.

Al-Aqsa var tenkt som Fredagsmoské (masjid al-juma) for alle muslimer i byen. Der moskeen står i dag, ble det først reist en primitiv bygning, denne ble flere ganger ødelagt av jordskjelv. Den siste store gjenoppbyggingen av al-Aqsa skjedde mot slutten av 1100-tallet på ordre fra Saladin etter erobringen av Jerusalem i 1187. Sin endelige form fikk al-Aqsa under mamelukkene på 1300-tallet.

Klippedomen (qubbat al-sakhra) stod ferdig så tidlig som i 691 og byggeskikken viser inspirasjon fra bysantinsk arkitektur. Takket være vegginnskriftene lar Klippedomen seg datere meget nøyaktig, og er i dag det eldste kjente eksempel på islamsk monumentalarkitektur. I sentrum av den vakre åttekantede bygningen ligger klippen som skal ha vært utgangspunkt for profetens himmelreise. Klippedomen var tenkt som et pilegrimsmål for muslimer, og skulle i tillegg markere islams nærvær i en by som hittil hadde vært dominert av jøder og kristne.

Etter 1250, da mamelukk-dynastiet kom til makten i Egypt, investerte mamelukk-sultanen store midler i islamske monumenter i al-Quds, og det ble reist flere elegante sunniislamske høyskoler (madrasaer) og en rekke sufihus (khanaqah) på nord-og vestsiden av Tempelhøyden. Disse byggene er ikke lenger i bruk, men står fortsatt. De tyrkiske osmanerne overtok styret av byen i 1517 og videreførte mamelukkenes generøse byggevirksomhet. Bymuren som omgir Gamlebyen i Jerusalem er deres verk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.