De offentlige ritualene som hadde opprettholdt og symbolisert forholdet mellom Gud og det jødiske folk, kunne ikke lenger gjennomføres etter tempelets fall. Hellighetsbegrepet måtte omdefineres og omplasseres. Rabbinerne forsto at sentrum for det hellige livet måtte flyttes fra tempelet til hjemmet og synagogen. De tre daglige fastlagte bønnene bes med ansiktet vendt mot Jerusalem, og de fleste bønner inkluderer også ønsket om å få vende tilbake dit.
Den jødiske fortellertradisjonen, aggada, knytter mange fortellinger og forestillinger til byen. Innenfor den jødiske mystikken, kabbala, finner man forestillingen om at det hersker et himmelsk Jerusalem, tilsvarende det jordiske, med tempelet som axis mundi (jordaksen).
Også de jødiske messiasforestillingene er uløselig knyttet til byen Jerusalem. Det er en utbredt forestilling at på dommens dag vil domstolen settes opp på Tempelhøyden. Til alle tider har det vært jøder som har reist til Jerusalem, ikke minst i den hensikt å bli begravet der. Ødeleggelsen av både det første og det andre tempelet blir markert gjennom en årlig sørgedag, den niende dagen i måneden av. Under den årlige åtte dager lange lysfesten, hanukka, minnes man gjeninnvielsen av tempelet i 164 fvt.
Flere av de gamle bønnene uttrykker ønsket om et nytt tempel og om å møtes i et gjenreist jødisk Jerusalem. Både påskens sedermåltid og seremonien som avslutter forsoningsdagen jom kippur avsluttes med ønsket om (å møtes) «neste år i Jerusalem». Dette er en gammel formulering som kan ha ulik betydning for ulike mennesker. Det kan dreie seg om Jerusalem som en himmelsk by, som en fremtidig by som blir gjenreist i den messianske tiden, som et ideal, eller som en konkret by i nåtiden. Men selv om tempelet har en helt egen betydning i jødisk tradisjon, er det kun en liten gruppe ultraortodokse jøder (og enkelte fundamentalistiske kristne) som i dag ønsker å reise et tredje tempel på Tempelhøyden.
De fleste rabbinere mener det ikke er tillatt for jøder å gå opp på Tempelhøyden, blant annet fordi man ikke er helt sikker på akkurat hvor på plassen selve tempelet og dets «Aller helligste» lå. Tempelplassens vestmur (Klagemuren), bygget i forbindelse med Herodes' storstilte utbygging i tiden før vår tidsregnings begynnelse, er derfor i dag jødedommens helligste sted.
De aller fleste jøder regner Jerusalem som sin hellige by, og staten Israel har derfor valgt byen som sin hovedstad. Mange land godtar ikke dette valget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.