Jentut’n er et kallenavn brukt om de første stjernene i norsk kvinnelangrenn.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Jentutn
Ordet viser særlig til to stafettlag: VM-sølvlaget i Oslo i 1966 og OL-gullaget i Grenoble i 1968. Fram til da hadde Norge aldri vunnet internasjonalt kvinnegull i en lagidrett, verken i langrenn eller andre sporter. Derfor ble Jentut’n viktige for norsk idrett.
«Jentut’n» betyr «jentene» på hemsedalsmål, dialekten til Ingrid Wigernæs, som er begrepets opphavsperson. Hun var med på VM-sølvlaget i 1966, og var trener for OL-gullaget i 1968. Wigernæs ble frontfigur for Jentut’n.
Langrennsstafett for kvinner besto den gangen av tre etapper, ikke fire som i herrestafett. Dette ble likestilt fra vinter-OL i Innsbruck i 1976.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.