Jentut'n
VM-sølvlaget i kvinnenes langrennsstafett i Oslo i 1966. Fra venstre: Ingrid Wigernæs, Inger Aufles og Berit Mørdre.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Jentut'n

En utslått Berit Mørdre ligger på bakken etter å ha spurtslått den svenske stjerneløperen Toini Gustafsson i kampen om stafettsølvet. Fra ski-VM i Oslo i 1966.

Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY ND 2.0

Jentut’n er et kallenavn brukt om de første stjernene i norsk kvinnelangrenn.

Faktaboks

Også kjent som

Jentutn

Ordet viser særlig til to stafettlag: VM-sølvlaget i Oslo i 1966 og OL-gullaget i Grenoble i 1968. Fram til da hadde Norge aldri vunnet internasjonalt kvinnegull i en lagidrett, verken i langrenn eller andre sporter. Derfor ble Jentut’n viktige for norsk idrett.

«Jentut’n» betyr «jentene» på hemsedalsmål, dialekten til Ingrid Wigernæs, som er begrepets opphavsperson. Hun var med på VM-sølvlaget i 1966, og var trener for OL-gullaget i 1968. Wigernæs ble frontfigur for Jentut’n.

Langrennsstafett for kvinner besto den gangen av tre etapper, ikke fire som i herrestafett. Dette ble likestilt fra vinter-OL i Innsbruck i 1976.

VM-sølvlaget i Oslo i 1966

OL-gullaget i Grenoble i 1968

OL-gullet i 1968 var langt fra ventet. Jentut’n slo overraskende nok favorittene Sverige og Sovjetunionen.

«Gulljentut’n våre»

Like etter Grenoble-OL (der Norge ble beste nasjon) arrangerte man det TV-sendte «Skishow i Den Norske Opera». Blant innslagene var Ingrid Wigernæs som sang «Gulljentut’n våre», med tekst og melodi av Vidar Sandbeck. I løpet av sangen kom de tre gullvinnerne ut på scenen til applaus fra salen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg