Jens Selmer var en norsk arkitekt, en av de mest benyttede boligarkitektene etter andre verdenskrig. Selmer hadde egen praksis fra 1944 i samarbeid med Preben Krag og senere sin kone, Wenche Selmer.
Jens Selmer (arkitekt)
Faktaboks
Jens Selmer
Jens Andreas Selmer
- Født
- 17. mai 1911, Dovre, Oppland
- Død
- 30. august 1995, Oslo
- Virke
- Arkitekt
- Familie
-
Foreldre: Sivilingeniør Einar Thams Selmer (1869–1942) og lærer Alette Kristine Landstad (1878–1964).
Gift 1) 1939 med Inger Synnøve Finn-Hansen (11.3.1915–), datter av Finn Dedekam Hansen, ekteskapet oppløst 1951; 2) 1954 med arkitekt Wenche Elisabeth Collett f. Reimers (1920–98; se Wenche Selmer).
Sønnesønn av Marius Maximilian Selmer (1833–1916); sønnedatters sønn av Magnus Brostrup Landstad (1802–80); fillenevø (fetters sønn) av Christian Marius Thams (1867–1948); tremenning av Magnus Brostrup Landstad (1905–97).
Photo av Kunstnerboligne på Ekely fra mars 1954.
Boligområdet Øvre Haugen i Oslo, tegnet 1975-76, i samarbeid med Preben Krag.
Lars Mæhlum.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Bakgrunn
Selmer var utdannet ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1936, og jobbet noen år hos Backström och Reinius. Han vende tilbake i 1938 og arbeidet i Oslo hos Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, deretter hos Arnstein Arneberg, før han startet egen praksis.
Arkitektur
Sammen med andre arbeidsløse arkitekter, psykologer og ingeniører deltok Selmer i Oslo Byes Vels boligundersøkelse. Før krigen ble avsluttet, ga Martin Strandlie (daværende Grinifange og senere OBOS-direktør) ham i oppdrag å prosjektere en boligblokk på Tøyen i Oslo basert på erfaringene fra boligundersøkelsen. Selmer tegnet en boligblokk i Helgesens gate 78 (1946) med fasader av slemmet tegl, som den første boliggård etter frigjøringen, med mange gode detaljer som ga høy bruksverdi.
Som en del av gjenreisningsarbeidet etter krigen ble det bygd omlag 800 såkalte Finnmarkshus. Selmer vant en konkurranse i 1945 om hustyper for Finmark type A, C og gruppe D. Selmer tegnet også typehus for Norsk Hydro og for Vakås borettslag i Asker. Kunstnerkolonien Ekely i Oslo (1946–1957) og en rekke sommerhus på Sørlandet viser Selmers særlige sans for trevirkets kvaliteter og for norsk materialtradisjon.
Verv og utmerkelser
Selmer ble oppnevnt som NALs representant i en rekke juryer for arkitektkonkurranser. I en årrekke var han styremedlem i SAK, SAO og AHO, og fra 1958 til 1961 var han OAFs representant i NALs landsstyre. Han ble tildelt Oslo bys kulturstipend i 1948, Oslo bys kunstnerpris i 1980, og Statens stipend for eldre fortjente kunstnere i 1995. Sammen med sin kone Wenche ble Selmer tildelt Sundts premie for eget hus (1966) og Treprisen (1969).
Utvalgt arkitektur
- 1946: vinner av Narvesen-konkurranse om kiosker
- 1953: tegnet monterbare vegger for Riksgalleriet
- 1949: Carl Kjelsens vei 52 -58, Morenestien 2 -6, Maurstien 1 -11, 2 -14 : rimelige, toetasjes pussede teglhus i rekke i Korsvollbråten
- 1946-1957: kunstnerkolonien Ekely i Gråbrødrevn. 7 -9, 10, 11 -17
- 1952-1959: Jarlsborgvn. 12, 16 – 58 og St. Georgs vei 7 -13, 14, 15, 16 -22, horisontalpanelte, hvitmalte trehus
- 1954: Graahbakken boligselskap A/S i Fredriksborgvn. 40, 44 -58, Graahbakken 7, 10 -14, som husbankhus i en vanskelig tid, her er måtehold gjort til et fortrinn
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Jens Selmer: Helgesensgate 78, Oslo, «Byggekunst» 1948 ss. 86– 87
- Et nytt boliganlegg i Oslo Korsvollbråten, «Byggekunst» 1949 ss. 116–20
- Elisabeth Seip i Norsk kunstnerleksikon, 3, Oslo 1986 ss. 521–22
- Ketil Moe: Jens Selmer, «Arkitektnytt» 1995 s. 275
Faktaboks
Jens Selmer
- KulturNav-ID
- ddd455ab-287b-4366-b0b0-6f1cac595aa4
- Historisk befolkningsregister-ID
- pa00000000304585
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.