Jens Jonas Elstrand Jansen, norsk geistlig. Etter å ha vært lærer 1868–73 virket Jansen som prest i Skjeberg, Varteig og Røyken til 1898, da han tok avskjed på grunn av sykdom. Konflikten mellom vitenskap og tro i 1870-årene førte ham inn i en personlig krise, skjerpet gjennom hans kjennskap til Kierkegaard. Programskriftene Kristendom og videnskab (1883) og Hvor meget tror vi? (1887) markerer en seier for den dypt opplevde personlige tro i forening med tankens fulle frihet, og hans prekensamling fra 1891, Elleve hverdagsprædikener, innvarsler noe nytt i geistlig forkynnelse: en psykologisk riktigere bruk av språket i retning av den sjelesørgeriske samtale. Prekensamlingen Plads for Jesus (1904) kom i fire opplag; med denne og andre samlinger nådde Jansen ut til mange mennesker. Hans prekenlære fra 1906, Forkyndelsen og hans memoarer Oplevet og tænkt (1909) fikk betydning også for prester som ikke fullt ut delte hans teologiske grunnsyn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.