Jens Jonas Elstrand Jansen var en norsk geistlig. Etter å ha vært lærer i årene 1868–1873 virket Jansen som prest i Skjeberg, Varteig og Røyken til 1898, da han tok avskjed på grunn av sykdom.
Konflikten mellom vitenskap og tro i 1870-årene førte ham inn i en personlig krise, skjerpet gjennom hans kjennskap til Søren Kierkegaard. Programskriftene Kristendom og videnskab (1883) og Hvor meget tror vi? (1887) markerer en seier for den dypt opplevde personlige tro i forening med tankens fulle frihet. Jansens prekensamling fra 1891, Elleve hverdagsprædikener, innvarsler noe nytt i geistlig forkynnelse: en psykologisk riktigere bruk av språket i retning av den sjelesørgeriske samtale.
Prekensamlingen Plads for Jesus (1904) kom i fire opplag. Med denne og andre samlinger nådde Jansen ut til mange mennesker. Hans prekenlære fra 1906, Forkyndelsen og hans memoarer Oplevet og tænkt (1909) fikk betydning også for prester som ikke fullt ut delte hans teologiske grunnsyn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.