Jens Hauge er en norsk kunstfotograf og bonde som bor og arbeider i Lærdal, Sogn og Fjordane. Han er mest kjent for sine fotografiske skildringer av nære omgivelser i hjembygda Lærdal, da gjerne med tette utsnitt og med spor etter mennesker og dyr i den vestlandske naturen. 

Hauge er autodidakt som fotograf og debuterte med separatutstilling i Bergen i 1976. Siden da har bildene hans vært vist i en rekke gallerier og museer i Norge og i Norden, foruten USA, Storbritannia, Nederland, Polen og Argentina. Hauge er tilknyttet fotografenes kunstnerorganisasjon Forbundet  Frie Fotografer og har vært aktiv i miljøet rundt Fotogalleriet i Oslo siden det ble etablert i 1977. Han arbeider både i svart-hvitt og i farger.

Motivene i Hauges bilder er ofte hentet fra omgivelsene i nærheten av hans hjemsted Lærdal. I landskapsfotografiene skildrer Hauge på en stillferdig og poetisk måte gjerne spor etter tidligere menneskelig aktivitet og livsformer, natur i møte med kultur. Sjangermessig beveger han seg både innenfor det konseptuelle, det surrealistiske og det straight photography-pregede fotografiet; en amerikansk, tidlig modernistisk retning som etterstrebet en «ren», «objektiv» og ikke-spektakulær fotografisk gjengivelse av motivet – til forskjell fra en romantisk eller malerisk.

Jens Hauge. Tittel på bildet: "12 07 09, 2012".

av Jens Hauge. Gjengitt med tillatelse

Jens Hauge. Fotografiet har tittelen: "2013 04 14 15223, 2013".

av Jens Hauge. Gjengitt med tillatelse

Hauge regnes som en av fornyerne av norsk landskapsfotografi ved å fremheve det ordinære og hverdagslige i topografien. Han unngår å rette oppmerksomheten mot det storslåtte og det spektakulære i landskapet. I stedet opphøyer han dagligdagse gjenstander og prosaisk natur til sakrale landskapsrom og poetiske vitnesbyrd om tiden vi lever i og omgivelsene vi omgir oss med. 

I 1987 var Jens Hauge del av et felles fotoprosjekt kalt Norsk Landskap 1987. Inspirert av de amerikanske new topography-fotografene reiste han og tre andre fotografer rundt i Norge i 18 dager for å fange inn norske landskap. Sammen med Siggen Stinessen (født i 1942), Per Berntsen (født i 1953) og Johan Sandborg (født i 1954) arbeidet de med ett felles kamera, og tonet på denne måten ned den subjektive kunstnerstemmen. De la derimot vekt på et usentimentalt og saklig registrerende bildeuttrykk, med henvisning til dokumentarisk felt- og ekspedisjonsarbeid. Prosjektet problematiserte den sterke norske konvensjonen og forestillingen om «det vakre» i naturen; «postkortestetikken».  Samarbeidet resulterte i utstillingen Norsk Landskap 1987, bestående av 44 fotografier, som først ble vist på Henie-Onstad kunstsenter utenfor Oslo i august–september 1987. 25 år etter, i september 2012 – januar 2013, ble utstillingen igjen vist  i sin helhet, da i Preus Museum i Horten.

I de senere årene har Hauge arbeidet både med barns lekehytter som estetiske objekter og med landskapsfotografier tatt fra bussreiser i fart. Disse nyere arbeidene bærer preg av en mer romantisk tilnærming til motivene. Felles trekk gjennom kunstnerskapet kan likevel sies å handle om forholdet mellom mennesket og naturen vi inngår i.

Jens Hauge har også utgitt egne fotobøker, vært innkjøpt til offentlige utsmykninger og er representert i kunstsamlingene til blant annet  Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk kulturråd og Henie-Onstad Kunstsenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.