Faktaboks

Jens Glad Balchen
Født
20. april 1926, Kristiansand
Død
12. april 2009, Trondheim
Virke
Sivilingeniør, professor
Familie

Foreldre: Elektroingeniør Jens Glad Balchen (1892–1977) og Ingeborg Svendsen (1895–1976).

Gift 1956 med Inger Johanne Overbye (7.1.1932–), datter av lokomotivfører Harald M. Overbye (1902–54) og hustru Olga.

Jens Glad Balchen
Av /NTNU Universitetsbiblioteket.
Lisens: CC BY SA 4.0

Jens Glad Balchen var en norsk sivilingeniør og professor ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim. Balchen var blant de norske pionerene innenfor reguleringsteknikk og teknisk kybernetikk og den sentrale personen i arbeidet med å bygge opp et slikt fagmiljø ved NTH. I sin karriere initierte han en rekke forsknings- og utviklingsprosjekt med mål om å automatisere og effektivisere norsk industri.

Institutt for teknisk kybernetikk

Balchen ble interessert i reguleringsteknikk allerede i studietilværelsen ved NTH på slutten av 1940-tallet. Fagfeltet kan forklares som læren om automatisk styrte systemer. På denne tiden var det i sin spede barndom, og ble ofte omtalt som servoteknikk. Balchen ble overbevist om at reguleringsteknikkens tilnærming til kontroll av komplekse systemer kunne bli veldig viktig for automatiseringen av norsk industri. I Norge fantes det imidlertid så godt som ingen kompetanse. Etter at han var ferdig med sivilingeniørgraden i 1949, ordnet han seg derfor et toårig studieopphold ved Yale University i USA. Senere skulle det bli flere USA-reiser.

Det var i denne perioden et knippe norske ingeniører som reiste til utlandet og kom tilbake som entusiastiske forkjempere for reguleringsteknikken. Disse etablerte forskningsvirksomhet flere steder i landet, blant annet ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og ved Chr. Michelsens institutt i Bergen (CMI), og møttes jevnlig i de såkalte servomøtene. Mye av forskningen skulle etter hvert bli finansiert av servoutvalget i Norges teknisk-naturvitenskapelig forskningsfond (NTNF).

Jens Glad Balchen fikk et treårig stipendiat ved Elektroteknisk avdeling for å bygge opp et reguleringsteknisk fagmiljø der. I 1954 ble Reguleringsteknisk laboratorium opprettet med Balchen som leder. Året etter ble han beskikket som dosent og fikk fast stilling ved høyskolen. Han ble utnevnt til professor i 1962, samme år som Institutt for reguleringsteknikk ble etablert med Balchen som den selvskrevne leder. Instituttet skiftet i 1973 navn til Institutt for teknisk kybernetikk. I hovedsak var dette var Balchens arbeidsplass frem til han gikk av med pensjon i 1996, men han var samtidig også involvert i flere oppstartsbedrifter basert på teknologi han var med på å utvikle.

Forskning og utvikling

Jens Glad Balchen og Diana, 1954
Jens Glad Balchen og analogdatamaskinen DIANA i sitt første byggetrinn, 1954.
Jens Glad Balchen og Diana, 1954
Av /NTNU Institutt for teknisk kybernetikk.

Ønske om å automatisere og effektivisere norsk industri var fellesnevneren for det meste av prosjektene Balchen satte i gang. Samtidig etablerte han seg også som en pioner innen datafag, da han på NTH initierte utviklingen og byggingen av den første norske analoge datamaskin, kalt DIANA. Den ble bygget helt fra grunnen av og stod ferdig i 1954.

I sin karriere ved NTH var Balchen delaktig i en lang rekke ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Han var også sentral i opprettelsen av en egen avdeling for reguleringsteknikk ved SINTEF.

Den antakelig største suksessen til Balchen og hans fagmiljø var utviklingen av dynamisk posisjonering av skip – en teknologi som i dag forvaltes, utvikles og selges av Kongsberg Gruppen ASA. Balchen hadde alltid mange baller i luften, og det konkrete utviklingsarbeidet ble ofte overlatt til andre, men Balchen var en viktig igangsetter og koordinator. Av andre prosjekt han jobbet med, kan nevnes numerisk styrte verktøymaskiner og automatiserte smelteovner. Han var også primus motor for et langvarig prosjekt ute i Hopavågen i det som da var Agdenes kommune. Her bygde og testet Balchen og hans kolleger forskjellig teknologi beregnet på oppdrettsnæringen, slik som elektriske merder, automatisk mating og metoder for å kalle på fisk.

Balchens visjoner for prosjektene han startet var ofte store og vidløftige, og det var ikke alltid like lett å få industrien til å samarbeide om prosjektene han foreslo. Det var også langt fra alt som endte i kommersiell suksess.

Undervisning

I løpet av sin karriere veiledet Balchen flere titalls doktorgradsstudenter og enda flere hovedfagsstudenter. Han skrev også flere lærebøker. Hans mangeårige undervisnings- og veiledningsvirksomhet gjør ham til den antakelig mest sentrale personene i oppbyggingen av norsk kybernetisk kompetanse i perioden.

Æresbevisninger

Balchen var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (1955), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1986) og en rekke utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble æresdoktor ved Université de Liège i Belgia 1987, fikk NTNFs ærespris 1990 og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1996.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kvaal, Stig (1991). Drømmen om det moderne Norge : automasjon som visjon og virkelighet i etterkrigstiden. Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Trondheim.
  • Nordal, Ola (2010). Verktøy og vitenskap – datahistorien ved NTNU. Tapir akademisk forlag.
  • Paulsen, Gard (2019). Alltid rabiat – Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten. Fagbokforlaget.

Eksterne lenker

Faktaboks

Jens Glad Balchen
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000002630639

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg