Jens Adolf Jerichau var en dansk billedhugger. Han var elev ved Kunstakademiet fra 1831 til 1837, det siste årene hos Hermann E. Freund. Etterpå var han i Roma (1838—1849), der han ble kjent med Bertel Thorvaldsen.
Påvirkningen av antikkens kultur ble retningsgivende for stilen i ungdomsverkene hans, som for eksempel frisen Alexanders bryllup med Roxane (1842—1845) og den store antikiserende gruppen Herkules og Hebe (1845). Et helt personlig arbeid er den dramatiske Panterjeger (1846) med voldsom, men behersket bevegelse. Tiden i Roma ble avsluttet med gruppen Adam og Eva etter syndefallet (1847—1849). Jerichau vendte så hjem for å overta et professorat ved Kunstakademiet, hvor han var direktør fra 1857 til 1863.
Senere arbeider som Badende piker (1862), Adam og Eva før syndefallet (1863) og en rekke byster og dyreskulpturer, viser ham som en av Danmarks betydeligste billedhuggere. Han laget også de følsomt modellerte kvinnefigurene Liggende høstpike (1852), Sovende kjærlighet (1865) og andre. Monumentet han laget over H. C. Ørsted ble avduket 1876.
Jerichau var gift med den polsk-danske billedkunstneren Elisabeth Jerichau-Baumann.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.