Jens-Martin Eriksen, dansk forfatter. Han har utforsket den postmoderne tilstanden, fremfor alt i romaner med lange frittflytende indre monologer i et rytmisk, huggende språk, først i den punk-inspirerte debutromanen Nani (1985), om en postmoderne tilværelse uten etablert orden. Flere av romanene har et dobbeltgjengermotiv, bl.a. Jim og jeg (1989). I Den hvide væg (1990) forteller han en rystende incesthistorie. Vold, selvdestruksjon, utstøtthet og språktap er hovedtemaer i De uforsonlige (1992), Memoire (1992) og Det inderste rum (1994). En mer åpen politisk roman er Vinter ved daggry (1997) som er preget av sjokket over de barbariske handlingene på Balkan i 1990-årene. I 2000 utgav han Jonatan Svidts forbrydelse. Nye beretninger og i 2002 Politiske texter, som inneholder to skuespill og åtte tekster om tomme liv og politisk korrekthet. Betydelig oppmerksomhet vakte Hadets anatomi. Rejser i Bosnien og Serbien (2002) og Krigens scenografi – nye rejser i Bosnien og Serbien (2004), begge skrevet sm.m. Frederik Stjernfelt.

Romaneksperimentet Forfatteren forsvinder ind i sin roman – kærlighetshistorie av Lenny Tristano utkom 2005. Timernes bro (2006) er en reportasje- og essaybok fra reiser Sørøst-Asia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.