Jens-Martin Eriksen, dansk forfatter. Han har utforsket den postmoderne tilstanden, fremfor alt i romaner med lange frittflytende indre monologer i et rytmisk, huggende språk, først i den punk-inspirerte debutromanen Nani (1985), om en postmoderne tilværelse uten etablert orden. Flere av romanene har et dobbeltgjengermotiv, bl.a. Jim og jeg (1989). I Den hvide væg (1990) forteller han en rystende incesthistorie. Vold, selvdestruksjon, utstøtthet og språktap er hovedtemaer i De uforsonlige (1992), Memoire (1992) og Det inderste rum (1994). En mer åpen politisk roman er Vinter ved daggry (1997) som er preget av sjokket over de barbariske handlingene på Balkan i 1990-årene. I 2000 utgav han Jonatan Svidts forbrydelse. Nye beretninger og i 2002 Politiske texter, som inneholder to skuespill og åtte tekster om tomme liv og politisk korrekthet. Betydelig oppmerksomhet vakte Hadets anatomi. Rejser i Bosnien og Serbien (2002) og Krigens scenografi – nye rejser i Bosnien og Serbien (2004), begge skrevet sm.m. Frederik Stjernfelt.

Romaneksperimentet Forfatteren forsvinder ind i sin roman – kærlighetshistorie av Lenny Tristano utkom 2005. Timernes bro (2006) er en reportasje- og essaybok fra reiser Sørøst-Asia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.