Jennifer Hornsby, britisk filosof. Hornsby er mest kjent for sine mange bidrag innen bevissthets- og handlingsfilosofi, språkfilosofi samt feministisk filosofi. Hun er også kjent for sine analyser av pornografi.

Hornsby er utdannet både i Oxford og i Cambridge, hvor hun studerte filosofi og psykologi med moralfilosofen Bernard Williams som veileder. I Oxford tilbrakte hun også mange år som underviser, før hun flyttet til Birkbeck College i London. Det er hennes arbeidsplass i dag (2011). Hun er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og en av forskningsdirektørene ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN), som er et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo. I tillegg til mange publiserte artikler har Hornsby gitt ut bøkene Actions (1980) og Simple Mindedness: A Defence of Naïve Naturalism in the Philosophy of Mind (1997). Hun var tidligere gift med den britiske moralfilosofen David Wiggins.

I boken Actions utvikler Hornsby en teori om handling der viljesakter (engelsk: volitions) spiller en sentral rolle. Arbeidet kan ses på som en videreutvikling av det synet som Donald Davidson fremla gjennom en lang rekke artikler på 60- og 70-tallet. I Actions er handlinger å forstå som hendelser som utfolder seg i aktørens kropp. Hornsby analyserer utsagn som at "Per løftet armen" som at de sier det samme som at "Per gjorde noe som (i sin tur) gjorde at armen reiste seg". Hun foreslår at Pers handling i dette tilfellet strengt tatt bare er dette "noe" som gjør eller forårsaket at armen reiste seg. Det faktum at armen reiste seg er kun en konsekvens av det Per gjorde. Med andre ord inneholder hele handlingsbeskrivelsen "Per løftet armen" referanse både til Pers handling, samt en av konsekvensene av denne.

Det Hornsby tenker seg er at dette "noe" som aktører gjør direkte - og som deretter har ulike konsekvenser - er å regne som en viljesakt eller et forsøk (engelsk: trying). En trenger ikke ta med konsekvensene for å beskrive hva denne viljesakten er. Det følger av dette at den samme viljesakten kan utføres av ulike aktører til ulike tider, selv om det gir helt ulike resultater. Per forsøker å løfte armen og klarer det. Kari forsøker å løfte armen men klarer det ikke fordi den er blitt paralysert ved en bedøvelse. Både Per og Kari har da utført den samme handlingen, ifølge Hornsby. Denne handlingen er å forstå som et forsøk på å løfte armen. Men siden en fullstendig beskrivelse av hva aktører gjør gjerne tar med seg konsekvensen av handlingen, kan Hornsby forklare hvorfor det likevel er helt riktig å si at Per løftet armen mens Kari ikke løftet den selv om de altså strengt tatt utførte akkurat den samme handlingen. Teorien Hornsby fremlegger i Actions er svært nær den teorien som en annen handlingsfilosof, Brian O'Shaughnessy, utviklet på omtrent samme tidspunkt.

I senere arbeider har Hornsby beveget seg gradvis mer bort fra det bildet hun utviklet i Actions til å bli stadig mer kritisk til hele det rammeverket hun da jobbet innenfor, og utgangspunktet disse teoriene tok i Donald Davidsons tanker. Ifølge Hornsby, slik hun fremstår i senere arbeider, er det helt feil å tenke at aktøren forårsaker en hendelse - nemlig et forsøk på å gjøre noe - og at denne hendelsen så identifiseres som aktørens handling med dertil hørende konsekvenser i verden. Tvert imot ser Hornsby nå ut til å hevde at handlinger tilhører en annen ontologisk kategori enn hendelser. Hun har derfor gått i bresjen for en bred kritikk av den såkalte standardteorien til Davidson, der handlinger forstås som hendelser som er forårsaket på en bestemt måte av en aktørs mentale tilstand. Ifølge den senere Hornsby, lider hele dette prosjektet av en feilaktig ontologi og dets forsøk på å redusere eller forstå handlinger som en bestemt type kombinasjon av mentale tilstander og forårsakede hendelser er derfor dømt til å mislykkes.

Hornsby har levert flere bidrag om språk, kommunikasjon og språkhandlinger hvor hun har videreført arven etter J. L. Austin og det som gjerne kalles tradisjonen om dagligspråksfilosofi (engelsk: ordinary language philosophy). Spesielt kjent er hun muligens for analysen av pornografi der hun, sammen med Rae Langton forsøker å gi Catharine MacKinnons påstand om at all pornografi er kvinneundertrykkende et teoretisk grunnlag.

Langton og Hornsby argumenterer for at pornografi kan analyseres som illokusjonære handlinger (engelsk: illocutionary acts) i rammeverket utviklet av Austins. En illokusjonær handling er forstått som å oppnå en handling som effekt ved å ytre en annen type talehandling. Ved for eksempel å si "Har du saltet der?" kan jeg frembringe den illokusjonære effekten at jeg ber deg om å sende meg saltet. Din respons er her riktig om du sender meg saltet, snarere enn om du bare svarer "ja". På samme måte mener Hornsby og Langton at pornografi oppnår en illokusjonære effekt der man undertrykker kvinner ved å bidra til at man får et kommunikasjonsnivå som i effekt fratar kvinner deres rettmessige potensial. Med andre ord analyseres pornografi som hatytringer spesielt rettet mot kvinner.

  • Hartvig, T. Å forklare mental forårsaking : løser Jennifer Hornsbys distinksjon mellom nivåer av forklaring på person og subpersonnivå problemet med mental kausalitet? 2010. Finn boken i bibsys.
  • Hornsby, J. Actions, 1980. Finn boken i bibsys.
  • Hornsby, J. Simple Mindedness: A Defence of Naïve Naturalism in the Philosophy of Mind, 1997. Finn boken i bibsys.
  • Hornsby, J. og M. Fricker (red.) The Cambridge companion to feminism in philosophy, 2000. Finn boken i bibsys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.