Jehan Alain

Jehan Alain ble født i Saint German-en-Laye. Han var den eldste blant fire søsken i en familie der flere markerte seg i den franske orgelkulturen. Allerede som 11-åring vikarierte han som organist i hjembyens kirke, senere var han ansatt i St. Nicholas, Maisons–Laffitte i Paris (1935–1939), samt i synagogen i rue Notre-Dame de Nazareth i samme by. Som innrullert i den franske hæren ved utbruddet av andre verdenskrig, omkom han i en trefning med tyske tropper ved Saumur. Posthumt ble han tildelt ordenen Croix de Guerre for sin tapperhet.

Jehan Alains musikalske språk forener mange ulike impulser. Først og fremst er musikken forankret i den den franske skolen med Debussy og Messiaen som forgrunnsfigurer, men innslag fra østens musikalske univers, gregorianikk, såvel som rytmiske elementer og harmonikk inspirert av jazz inngår i hans personlige stil. Musikken speiler på mange måter Alains poetiske og spirituelle natur, som kunne svinge fra den subtile humor til den dypeste tristhet. Også i hans korrespondanse, samt i notater og surrealistiske tegninger han etterlot seg, framkommer hans fargerike personlighet til syne.

Jehan Alain fikk sin første musikkopplæring av sin far Albert Alain, og organisten og pianisten Augustin Pierson. I 1928 ble han tatt inn som elev ved konservatoriet i Paris. Der ble han undervist av André Block (harmoni), Georges Caussade (fuge), og Marcel Dupré (orgel). Han oppnådde beste resultat i alle disiplinene. Alains lærere i komposisjon var Paul Dukas og Jean Roger-Ducasse.

Jehan Alain fikk tidlig oppmerksomhet og anerkjennelse for sine komposisjoner. Allerede i 1936 ble han tildelt en pris fra organisasjonen Amis de l'Orgue (orgelets venner) for orgelverket Suite (komponert 1935). Til tross for at hans lysende karriere på tragisk vis ble avbrutt alt for tidlig, rakk han å komponere mer enn 120 verker. Omtrent en fjerdedel av disse var musikk for orgel. Alain var selv en virtuos orgelspiller, noe den spilletekniske vanskegraden i enkelte verker bekrefter, for eksempel Trois danses (1937–1939). Samtidig skapte han meditative, lyriske og stemningsskapende miniatyrer med moderate tekniske krav til utøveren. Hans mest kjente og oftest framførte orgelstykke er Litanies (1937), komponert som et suggestivt og gripende bønnerop.

Både i samtiden og i ettertiden var det orgelverkene som først og fremst skapte Jehan Alains renommé som komponist. Imidlertid hadde han også et nært forhold til pianoet, og komponerte en rekke karakteristiske verker for instrumentet. Pianostykkene vitner om innflytelse av hans franske forgjengere, deriblant Poulenc og Satie. I enda større grad enn i hans orgelmusikk anes også den impresjonistiske arven etter Debussy og Ravel i hans verker for piano, såvel som i kormusikken han komponerte.

• musikk i Frankrike
• impresjonisme – musikk