Jean Simon DesRochers

DesRochers utgav ved årtusenskiftet to diktsamlinger, men hans gjennombrudd som forfatter skjedde i 2009, da han utgav sin første roman, La canicule des pauvres («De fattiges hundedager»). Boken, som er på omtrent 700 sider, er konsentrert om skjebnene til 26 personer som bor i samme leiegård i Montreal. Boken synes å høre inn i en litterær tradisjon som går tilbake til romanen La vie mode d'emploi (1979, Livet bruksanvisning) av den franske forfatteren Georges Perec. DesRochers har også det til felles med Perec at begge bygger opp romanene sine med matematisk nøyaktighet. Men en vesentlig forskjell mellom de to forfatterne er at Perec iakttar sine personer på en forholdsvis nøktern og ufølsom måte, mens DesRochers er opptatt av å skildre personene sine med sterk empati.

Le sablier des solitudes (2011, «Ensomhetenes sandkasse»), DesRochers neste bok, er trolig også hans mest kjente. Her er utgangspunktet en kjedekollisjon på vinterføre der 13 personer er involvert, og man følger dem før, under og etter trafikkulykken. En av disse personene bor i leiegården som ble skildret i DesRochers første roman. Ved å la samme personer opptre i to adskilte romaner, bruker han en teknikk for å forbinde bøkene som han har lært av den franske forfatteren Honoré de Balzac.

DesRochers neste bok, Demain sera sans rêves (2013, «Morgendagen vil være uten drømmer») er en fremtidsroman med mange elementer fra science-fiction. Romanen L'année noire («Det svarte året») ble delt i to bind, som kom ut i 2017. Denne romanen regnes som det mest dystre av alt han til nå har skrevet. Hendelsene er igjen lagt til leiegården i Montreal. En liten gutt har forsvunnet og flere av personene fremstilles slik at de kan mistenkes for en ugjerning, men det blir ikke klart hva som har skjedd eller hvem som har drept den vesle gutten.

DesRochers romaner regnes som typisk polyfone eller flerstemmige romaner. Termen polyfon brukt om litteratur forbinder man ikke minst med den russiske litteraturteoretikeren Mikhail Bakhtin (1895−1975). Han skrev sine første betydningsfulle arbeider på 1920-tallet, men de har hatt stor innflytelse på forskningen i det 21. århundre. Også en skjønnlitterær forfatter som DesRochers har fått sterke impulser fra Bakhtin, og romanene hans er derfor blitt kalt «eksperimentelle». De skal vise i hvor stor grad enkelte av Bakhtins teorier lar seg sette ut i praksis i et litterært verk.

DesRochers romaner har en komplisert oppbygning, men han er også opptatt av at bøkene skal være tilgjengelige for leserne. Dette oppga han blant annet som grunn til at han lot L'année noire bli publisert i to deler. I den fransktalende verden har han oppnådd en stor leserkrets.

DesRochers har også utgitt noveller og vært med på å skrive scenario til filmen Ville-Marie (2015) som skildrer menneskeskjebner på et sykehus. I 2015 ble også hans doktoravhandling utgitt: Processus Agora. Her ønsker DesRochers å forklare samspillet mellom emosjonelle og biologiske faktorer i den kunstneriske skapelsesprosessen. Han mener at et menneskes biologiske utvikling og dets emosjonelle utvikling er nært forbundet, og denne sammenhengen kan ikke forklares ved hjelp av en vitenskapelig beskrivelse alene. En dikterisk uttrykksform må brukes ved siden av den vitenskapelige for at denne sammenhengen skal bli tydelig.

DesRochers mottok i 2003 den prestisjefylte Emile Nelligan-prisen for de første diktsamlingene sine og har senere vært nominert til en rekke litterære priser i Canada.

• Canadas franskspråklige litteratur