Jean Le Rond d’ Alembert. Utsnitt av portrettmaleri fra 1753 av Maurice Quentin de La Tour i Louvre, Paris.

Jean Le Rond d’ Alembert av SCODE/※. Gjengitt med tillatelse

Alembert, Jean Le Rond d' (portrettmaleri) (bilde)

fransk fysiker, matematiker og filosof, hørte til samtidens mest betydningsfulle tenkere. Han gav vektige bidrag til mekanikken, himmelmekanikken og matematikken, særlig til teorien for partielle differensialligninger.

Var sammen med Diderot redaktør av den store franske Encyclopédie (1751–80). I sitt første filosofiske verk, Discours préliminaire (Innledning til Encyclopedien, 1751), hevdet han at siden all kunnskap har opprinnelse i sanseerfaring, kan alle former for vitenskap læres. Han hadde således stor tro på utdannelse, og forsvarte Encyclopedien mot angrep fra jesuittene som anklaget den for å være antireligiøs og republikansk.

D'Alembert var blant lederne innen fransk opplysningsfilosofi. Han var deist, forsvarte det frie ord og interesserte seg sterkt for kunstene, særlig musikken. Til hans nære venner hørte Voltaire og Fredrik den store, som forgjeves søkte å få ham som president for Berlin-akademiet.

Som han formulerte i Traité de dynamique (1743), går ut på at et dynamisk (bevegelses-)problem kan erstattes med et formelt, statisk problem ved at akselerasjonsledd i bevegelsesligningene tydes som fiktive krefter (d'Alemberts treghetskrefter), som opphever de faktiske. Når f.eks. en stein slynges rundt i en sirkelbane med konstant fart, virker det en kraft på den, rettet innover, men formelt kan denne tenkes opphevet av en fiktiv sentrifugalkraft. Lagrange kombinerte dette prinsippet med de virtuelle forskyvningers prinsipp, og denne kombinasjon kalles ofte bare d'Alemberts prinsipp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.