Jean Baptiste Joseph Fourier, fransk matematiker og fysiker. Han mistet foreldrene tidlig, men pga. sin begavelse ble han opptatt som dagelev ved École militaire i Auxerre. Påvirket av sine benediktinerlærere ble Fourier novise i ordenen. I 1793 ble han revolusjonær og ledet flere lokale revolusjonsgrupper. Han ble arrestert flere ganger pga. meningsavvik, men reddet av Robespierres fall, og sendt til Paris for å utdanne seg som lærer ved École normale (1795). Samme år ble han lærer ved École polytechnique. Der fikk han vanskeligheter pga. sin revolusjonære fortid, men ble hjulpet av elevene.

Fourier deltok 1798 i Napoleons ekspedisjon til Egypt som vitenskapelig rådgiver. Han ledet det nye instituttet i Kairo, og ble utnevnt til guvernør i Nedre Egypt. Prefekt i departementet Isère 1801, baron 1808. Etter Napoleons tilbakekomst fra Elba ble han utnevnt til prefekt i departementet Rhône, men avsatt etter Waterloo. I 1816 nedla den franske kongen veto mot Fouriers valg som medlem av det franske vitenskapsakademi, men tillot det året etter. Han ble permanent sekretær, og fikk sterk innflytelse på akademiets utvikling.

Fouriers hovedverk er Théorie analytique de la chaleur (1822), der han studerte matematiske problemer i varmeledningsteorien. Verket er av grunnleggende betydning for mange grener innen fysikken, og funksjonsteorien er også oversatt til mange språk. Fouriers metoder er basert på rekkeutviklinger av vilkårlige funksjoner i trigonometriske rekker eller fourier-rekker. Han skrev også om ligningsteori og sannsynlighetsregning. Hans samlede verker ble utgitt i to bind (1880–90) av Darboux.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.