Jean-Marie Gleize, fransk dikter og kritiker. Han har vært professor ved universitetet i Aix-en-Provence og ledet senteret for poetiske studier ved École normale supérieure i Lyon. Både som dikter og som teoretiker regnes han blant de ledende representantene for den retningen i fransk samtidsdiktning som kaller seg "post-poesien". Han har fått impulser fra Arthur Rimbaud og surrealismen, fra fransk litteraturteori på 1960-tallet og fra moderne amerikansk diktning. Men særlig er han opptatt av lyrikeren Francis Ponge som han blant annet har skrevet to bøker om.

Gleize avviser at poesien er en særegen språklig uttrykksform og hevder at det ikke finnes spesielle kjennetegn som skiller poesi fra andre typer tekster. Han mener at mange moderne lyrikere har vært for opptatt av formelle spørsmål og for lite interessert i hva diktningen skal utrette i samfunnet. Tekstene hans vitner om et sterkt venstreorientert politisk engasjement, men han har også fått viktige impulser fra katolsk religiøsitet, særlig fra Frans av Assisi og hans ideal om et liv i fattigdom og forsakelse.

I sine tekster bruker Gleize i liten grad tradisjonelle dikteriske eller retoriske virkemidler. Tekstene har ofte preg av fragmenter, og han trekker ikke bare inn sitater fra annen litteratur, men også tegninger, fotografier og andre typer illustrasjoner. For å karakterisere det han vil oppnå med tekstene sine, bruker han blant annet ord som nudité ("nakenhet") og littéralité ("bokstavelighet"), og han har sagt at han har som mål å skape en "realistisk" poesi. Blant Gleizes mange verker kan nevnes Simplification lyrique (1987, "Lyrisk forenkling"), Léman (1990, tittelen henspiller på det franske navnet på Genfersjøen), Le principe de nudité intégrale (1995, "Prinsippet med gjennomført nakenhet") og Film à venir (2007, "Kommende film"). Som et av hans hovedverker regnes Tarnac, un acte préparatoire (2011, norsk oversettelse: "Tarnac, en forberedende handling", 2015). Budskapet om opprør mot sentralisering og forbrukersamfunn og om et liv i fellesskap og fattigdom som preger denne boken, blir ført videre i Faire des cabanes (2015, "Å lage hytter").

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.