Store norske leksikon
Jean-Jacques de Cambacérès var en fransk jurist og politiker i tiden rundt den franske revolusjon og i napoleonstiden.
Under revolusjonen var Cambacérès medlem av nasjonalkonventet, hvor han hørte til «sletten». I 1796 var han president i de fem hundres råd, fra 1799 direktoriets justisminister.
Cambacérès deltok i komplottet som brakte Napoleon Bonaparte til makten ved statskuppet i november 1799, og ble selv annenkonsul. Napoleon gjorde ham til storkansler, president i senatet og hertug av Parma. Cambacérès var en betydelig jurist, og lovboken Code Civil er for en stor del hans verk.
I 1815 ble han forvist som «kongemorder», fordi han hadde stemt for henrettelsen av Ludvig 16 i 1793, men vendte tilbake til Frankrike i 1818.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.