Faktaboks

Jean-Jacques Dessalines
Uttale
desalˈin
Født
1758
Død
17. oktober 1806, Pont Rouge ved Port-au-Prince, Haiti
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Jean-Jacques Dessalines
Under ledelse av Jean-Jacques Dessalines gjorde den svarte befolkningen opprør mot franskmennene, og kunne i 1804 erklære Haiti for en selvstendig stat. Dessalines utropte seg til keiser og fortsatte kampen mot den hvite overklassen i Haiti. Da han ble drept i 1806, hadde han fordrevet og utryddet omtrent hele den hvite befolkningen. Tegningen er fra 1806 og viser Dessalines med et sverd i den ene hånden og en hvit kvinnes hode i den andre.
Av .

Jean-Jacques Dessalines var keiser av Haiti fra 1804 til 1806, og med det den første lederen av den frie republikken Haiti etter revolusjonen (1791–1804) mot kolonimakten Frankrike. Han ble myrdet under en oppstand.

Opprinnelig var Dessalines en afrikansk slave på den franske kolonien Saint-Domingue, som den gangen var navnet på Haiti. Han deltok i frigjøringskampene mot franskmennene i 1790-årene. I 1803 fordrev han det franske ekspedisjonskorpset fra Vest-Haiti. Året etter tok han keisernavn. Han kunne verken lese eller skrive, men tok like fullt tømmene og styrte Haitis første år som fri nasjon. Han var med å utforme den første grunnloven til den tidligere kolonien. Ett av mange brudd med fortiden var å kalle den nye nasjonen Haiti etter urfolket tainoenes navn på øya, fra tiden før koloniseringen. Med dette tok Haiti et tydelig skritt bort fra den europeiske fortiden, noe som var et viktig element i utformingen av landets vei framover.

Dessalines var leder i en tid da Haiti for første gang posisjonerte seg blant sine karibiske naboer, og som av historiker Ada Ferrer ble beskrevet som en tid der Haiti både ble sett på med frykt – fra dem som ikke ønsket eller tjente på at slaveriet skulle avskaffes, og med håp – fra de mange som led under nettopp slaveriet og derfor så i Haiti et eksempel til etterfølgelse på en vei mot frihet.

Dessalines portretteres ofte som en fiende av alle hvite. Under hans ledelse var framferden mot de franske soldatene og plantasjeeierne svært brutal. Samtidig kan han også leses som en figur som primært var en fiende av det franske kolonistyret, og brutaliteten de kjempet for å forsvare, i sin kamp for fortsettelsen av slaveriet på Saint-Domingue. Eksempelvis fantes det polske hvite på øya som fikk Haitis beskyttelse i kjølvannet av revolusjonen, etter å ha kjempet med de tidligere slavene mot franske styrker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ada Ferrer Freedom's mirror: Cuba and Haiti in the Age of Revolutions, 2014

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg