I 1790 ble Borda utnevnt til leder for kommisjonen for mål og vekt, med Condorcet, Lavoisier, Laplace og Legendre som øvrige medlemmer. Kommisjonen hadde til vurdering et forslag om å definere den nye enheten meter som lengden av en pendel med svingetid 1 s. Borda gikk mot å basere en enhet på en annen enhet, som dessuten ikke lot seg fastslå med stor nøyaktighet.
19. mars 1791 kunngjorde Borda at kommisjonen hadde vedtatt å definere meteren som 1 timilliondel av avstanden mellom ekvator og nordpolen. Som et ledd i arbeidet med meteren ble det iverksatt en nymåling av meridianbuen mellom Dunkerque og Barcelona for å fastslå jordens nøyaktige størrelse. Det praktiske arbeidet ble ledet av Delambre og Legendre, og de tok i bruk Bordas nyutviklede dobbeltkikkert, som ga mer nøyaktige vinkelmålinger i trianguleringen.
Arbeidet med meteren foregikk under tidvis kaotiske forhold under den franske revolusjon. Under skrekkveldet 1793–1794 trakk Borda seg tilbake til familiegodset, men han gjenopptok senere arbeidet.
Også på andre områder innenfor standardisering leverte Borda betydelige bidrag. Han introduserte prinsippet for substitusjonsvekter (se vekt), som eliminerte en del systematiske avvik ved nøyaktig veiing.
Ikke alle Bordas forslag til et enhetssystem basert på et gjennomført desimalprinsipp fikk gjennomslag, for eksempel forslaget om å dele døgnet i 10 timer à 100 min à 100 s. Heller ikke forslaget om å dele sirkelkvadranten i 100° à 100' à 100'' har fått internasjonal tilslutning; nygrader (gon) brukes imidlertid innen landmåling i en del land (blant annet Norge).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.