Faktaboks

Jean-Bédel Bokassa
Uttale
bokˈassa
Født
22. februar 1921, Bobanguim, Den sentralafrikanske republikk
Død
3. november 1996, Bangui, Den sentralafrikanske republikk
Sentralafrikanske republikk

I 1977 lot president Jean-Bédel Bokassa seg krone som keiser i en overdådig og meget omtalt seremoni med Napoleon 1 som forbilde. En stor del av utgiftene ble betalt med franske midler. Samtidig vokste kritikken for brudd på menneskerettighetene både innen- og utenlands, og han ble avsatt i et franskregissert kupp i 1979.

Av /NTB Scanpix ※.

Jean-Bédel Bokassa var en sentralafrikansk offiser og politiker, og var statsoverhode i Den sentralafrikanske republikk mellom 1966 og 1979. Han avsatte landets første president, David Dacko, i et statskupp i 1966. Etter elleve år som president lot han seg krone til keiser av Det sentralafrikanske keiserdømmet, før han ble avsatt i et franskregissert kupp i 1979.

Bakgrunn

Jean-Bédel Bokassa som fransk soldat i 1939

Bokassa ble født i 1921 og mistet begge foreldrene da han var seks år gammel. Faren, høvding Mindogon Bokassa, ble slått i hjel utenfor det franske prefekturatet i Mbaïki i 1927, etter å ha nektet å bidra til å organisere tvangsarbeid for det franske kolonistyret. Da den sørgende moren, Marie Yokowo, tok livet sitt en uke senere, ble Bokassa sendt til en fransk misjonsskole i Mbaïki.

Bokassa vervet seg i 1939 til tjeneste som infanterist i de franske kolonistrykene og kjempet mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han steg raskt i gradene og ble belønnet med utnevnelse til Légion d’honneur (Æreslegionen) og det franske krigskorset, før han i 1962 forlot den franske hæren til fordel for styrkene til Den sentralafrikanske republikk. Bokassa fikk en sentral rolle i å bygge opp militærstyrkene til Den sentralafrikanske republikk og ble militærstyrkenes øverstkommanderende i 1964.

Tiden som statsoverhode

Jean-Bédel Bokassa

Ved inngangen til 1966 gjennomførte Bokassa et militærkupp og tok presidentmakten i Den sentralafrikanske republikk. Statsmakten hadde på det tidspunktet vært i svekkelse. I tillegg til økonomisk stagnasjon i 1964 og 1965 hadde sittende president David Dacko, som for øvrig også var Bokassas søskenbarn, problemer med et sviktende byråkrati og manglende evne til å kontrollere statens grenser.

Bokassas styre ble i løpet av 1966 anerkjent både av andre afrikanske stater og av kolonimakten Frankrike. Frankrike hadde en sentral rolle i landets politiske landskap og kom til å nære en tett relasjon til Bokassa i løpet av hans tid som statsoverhode. Bokassa omtalte ved flere anledninger president Charles de Gaulle som sin far, og hevdet at de Gaulle personlig hadde krevd at Bokassa fikk vende tilbake til Den sentralafrikanske republikk da Dacko nektet ham innreisetillatelse etter et statsbesøk til nettopp Frankrike i den anspente tiden før militærkuppet.

Frankrike bidro med sikkerhetsstyrker da Bokassa i 1977 kronet seg til keiser, i en kroningsseremoni som kostet mer enn et årlig statsbudsjett for Den sentralafrikanske republikk, og var også sentrale i militærkuppet som avsatte Bokassa i 1979.

Perioden som statsoverhode var preget av anklager om grove brudd på menneskerettighetene og Bokassa ble etter en periode i eksil i Elfenbenskysten og i Frankrike dømt til døden da han i 1986 returnerte til hjemlandet. Dommen ble senere omgjort til livsvarig fengsel, og deretter redusert til ti år. Bokassa ble løslatt i 1993, tre år før han døde.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg