Jascha Horenstein

Horenstein var født i Kiev i dagens Ukraina, den gangen en del av det russiske imperiet. Han var jøde med far fra Russland og mor som tilhørte en kjent østerriksk slekt.

Med familien flyttet han til Königsberg (dagens Kaliningrad) i 1906 og videre til Wien i 1911. Her fikk han studere ved Akademie für Musik med lærerne Joseph Marx (musikkteori) og Franz Schreker (komposisjon).

Horenstein ble i 1920 Wilhelm Furtwänglers assistent i Berlin, og ble gjestedirigent ved Berlinfilharmonien og Wienerfilharmonien. I 1928 ble han førstekapellmester ved operaen i Düsseldorf, og fra 1929 var han generalmusikkdirektør her. Han ble avsatt da nazistene kom til makten i 1933. Han flyttet til USA i 1940.

Horenstein hadde siden aldri noen stilling som sjefdirigent, men ble en ettertraktet gjest ved en rekke ledende orkestre. Han var særlig kjent for å sette omdiskuterte eller lite fremførte komponister på programmet. Han ble en tidlig forkjemper for Carl Nielsen i USA.

Han dirigerte symfoniene til Anton Bruckner og Gustav Mahler gjennom hele sin karriere. Han ledet blant annet Gustav Mahlers store, men sjelden fremførte symfoni nr. 8 i London i 1958. I 1950 ledet han den første fremførelsen i Paris av Alban Bergs opera Wozzeck. Hans siste oppgave innen opera var Parsifal på Covent Garden-operaen i London i 1973.

Horenstein gjestet Oslo-Filharmonien i januar 1961. Her dirigerte han Felix Mendelssohn-Bartholdys fiolinkonsert med den russiske fiolinisten Igor Bezrodnij (1930–1997) som solist, foruten Ludwig van Beethovens symfoni nr. 7 og Essay nr. 1 for orkester av Samuel Barber.

I pakt med sine konsertprogrammer gjorde Horenstein førsteklasses innspillinger av omstridt og sjeldent repertoar, blant annet av Gustav Mahler, Carl Nielsen og Paul Hindemith.

Han spilte inn Carl Nielsens opera Saul og David med ledende operasangere.

• klassisk musikk