Kvapil debuterte i 1889 som lyriker og utviklet frem til 1906 sin følsomme, symbolistiske form, men skrev deretter svært lite poesi. I 1894 giftet han seg med skuespilleren Hana Kvapilová (1860–1907), en berømt tolker av blant annet Ibsen-roller. Sammen endret de den realistiske spillestilen ved Nasjonalteateret i Praha i symbolistisk retning da Kvapil ble dramaturg der i 1900 og teatersjef fra 1912. Han satte opp moderne dramaer av blant andre Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Anton Tsjekhov, Maksim Gorkij, Maurice Maeterlinck og Paul Claudel, en rekke tsjekkiske originalverker og et bredt klassisk repertoar; hans oppsetning av 16 Shakespeare-dramaer på én sesong i 1916 var en pro-engelsk demonstrasjon under den første verdenskrig. Han bidro også til å samordne hjemlig motstand mot det østerrikske-ungarske overherredømmet med motstanden i eksil omkring Tomáš Masaryk.
Kvapil var en av dem som utformet de tsjekkiske forfatternes berømte manifest i mai 1917. I manifestet krevde forfatterne – 222 i alt – at de tsjekkiske representantene i Østerrike-Ungarns nasjonalforsamling (Reichsrat) satte de tsjekkiske nasjonale interessene over hensynet til Østerrike-Ungarn.
Fra 1919 til 1922 organiserte han kulturavdelingen i Tsjekkoslovakias undervisningsdepartement; fra 1921 til 1928 var han teatersjef ved avantgarde-teateret på Vinohrady i Praha.
Kvapil var virksom i illegalt arbeid under andre verdenskrig og ble fengslet av den tyske besettelsesmakten. Han skrev flere skuespill og librettoer (blant annet til Antonín Dvořáks opera Rusalka i 1900), og oversatte en rekke dramaer, blant annet Ibsens Bygmester Solness og Hedda Gabler og Bjørnsons Over Ævne fra tysk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.