Jarl Hemmer var en finlandssvensk forfatter. Han debuterte som romantisk og skjønnhetsdyrkende naturlyriker med samlingen Rösterna (1914), men utviklet seg etter hvert til å drøfte dype etiske tema i sine romaner, i kjølvannet av den finske borgerkrigen i 1918.
Diktsamlingene Ett land i kamp (1918) og Över dunklet (1919) slår an stemningen av innadvendt samvittighetsproblematikk, uro, selvoppgjør og skyldfølelse i religionens tegn som skulle bestå i hans videre forfatterskap. Lidelsen og dens frelsende aspekt var hovedmotivet i Hemmers fremste verk, romanene om guttesoldaten Onni Kokko (1920) og om presten Bro i En man och hans samvete (1931).
Novellesamlingene De skymda ljusen (1921) og Budskap (1928), romanen Fattiggubbens brud (1926) og diktene i Skärseld (1925) og Helg (1929) har også lidelsen som tema. I de senere diktsamlingene Nordan (1936) og Klockan i havet (1939) og i det symbolske skuespillet Med ödet ombord (1924) var den religiøse stemningen enda mer fremtredende.
Romanen En man och hans samvete (1931) ble først skrevet som et skuespill Gehenna og ljusstrålarna, som ble refusert på Svenska Teatern. Hovedpersonen er en prest som mistet en bror på den hvite siden i den finske borgerkrigen, men som likevel identifiserer seg så sterkt med de røde krigsfangene at han påtar seg en av fangenes dødsstraff i stedet for ham. Det var en av de første litterære forsøkene på å bygge bro over frontene etter borgerkrigen.
På norsk finnes romanene Gehenna og lysstrålene (1931, opprinnelig En man och hans samvete 1931) og Sterkere enn hatet (1938, opprinnelig Morgongåvan, 1934).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.