En av de mest kjente spesialitetene i det japanske kjøkken er sashimi, rå fisk uten ris.

Japan, sushi - mat av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Japan har i høy grad utviklet sin egen kokekunst. Landet har hentet lite fra nabolandene og enda mindre fra resten av verden. Det japanske kjøkkenet er nesten puritansk i sin enkelhet, og hensynet til naturen og årstidene, samt den estetiske helheten veier tungt. Dette stemmer overens med den buddhistiske filosofien – beskjedenhet og ydmykhet kjennetegner også den japanske livsstilen.

Japanerne utmerker seg ved den eleganse maten blir presentert på, både under tillagingen, anretningen og valg av servise og ingredienser. For eksempel kan man bruke servise med kirsebærblomst-motiv om våren og med snømotiv om vinteren. Henvisninger til bl.a. litteratur, tro og overtro finner man i navnet på rettene eller i matens utseende. For japanerne er symmetri av stor betydning, men deres begreper om likevekt og harmoni er ikke de samme som i Vesten, hvor de forskjellige rettene gjerne blir servert på et maken servise. I Japan skal tallerkener og skåler passe til matens form, farge og størrelse.

Den rene og ukunstlede smaken er en forutsetning, dessuten skal det være ferskt og delikat; råvarene må komme til sin rett. Tilgangen på fisk og skalldyr har satt sitt preg på det klassiske japanske kjøkkenet. I overveiende grad er det blitt brukt sjømat og grønnsaker, men i de siste tiårene er det blitt benyttet kjøtt i økende grad. Råvarene skal høre til sesongen, og valget av meny bestemmes av årstiden, slik som tidligere nevnt servise og tilbehør gjør. For eksempel spiser man om våren og sommeren gjerne avkjølt tófu (bønnemasse) og soba (bokhvetenudler). På høstmenyen finnes ofte stekt mat ved siden av soppretter og kastanjer, mens vintermenyene preges av gryteretter, varme nudler og supper.

Av spesialiteter må nevnes sushi. De vanligste ingredienser i denne retten er rå eller marinert fisk skåret i tynne skiver, samt ris og grønnsaker. Videre tempura, som er fisk, reker og grønnsaker overtrukket med en porøs røre, raskt frityrstekt. Som tilbehør har man gjerne soyasaus tilsatt ingefær. Sukiyaki er tynne oksekjøttskiver som tilberedes ved bordet; tilbehør som soya, grønnsaker og nudler blir servert ved siden av. Sashimi, tynne skiver av rå sjømat, er kanskje mer enn noe annet typisk for det japanske kjøkkenet. Krydringen av rettene er ukomplisert, og krydderet stammer hovedsakelig fra soyabønnen – enten som shoyu (en klar og tynn soyasaus) eller som miso (en tykk og salt kryddermasse). De hurtige og skånsomme tilberedningsmåtene gjør at matens naturlige næringsstoffer ikke går tapt i prosessen. Mange av rettene serveres i den væsken de ble tilberedt i, slik at vitaminene blir bevart.

Menyen inndeles ikke i forretter og hovedretter. Det er viktig å servere mange forskjellige småretter. Selv om rettene ikke har noen bestemt rekkefølge, spiser man som regel rå fisk først og suppe til slutt. Ofte kan rettene bli servert på brett samtidig, det kommer an på hva slags mat som skal nytes. Maten blir spist med spisepinner, som vanligvis er av tre. Sake, den japanske risvinen, blir servert lunken i små porselenskopper.

Te er blitt dyrket i Japan fra 800-tallet, mens te-seremonien (cha-no-yi) antagelig har eksistert fra midten av 1400-tallet. Seremonien har stor betydning i det japanske samfunnet, og er vel det mest berømte eksempel på den stilfullhet mat og drikke blir presentert med. Likeledes kan det ikke understrekes nok hvilken betydning den har hatt for japansk porselenskunst og japanske blomsterarrangementer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.