Janus er en italisk og senere romersk guddom; den hellige vokter av husets inngang. Som guden for inngang ble Janus også gud for all begynnelse. Ifølge den romerske historietradisjonen var det kongen Numa Pompilius som ga navnet til måneden etter midvintersolstanden, januar, etter guden. I tillegg var den første dagen i hver måned viet ham. Janus blir oftest avbildet med to ansikter, ett som kan se det forgangne og ett som kan se fremtiden, et såkalt Janusansikt.
Sammen med Quirinus er han en av de eldste og den eneste helt romerske guden som ikke på noen måte har blitt inspirert av greske forbilder. Han ble ofte tilbedt sammen med Jupiter og ble ofte kalt «pater», det vil si «fader». Guddommens høye alder indikeres av at han ikke ble ansett å ha noen foreldre. Hovedofringene til Janus ble forrettet av rex sacrorum (latin 'offerkongen'), en av de høyeste prestene i Roma.
En dobbelport i nordøsthjørnet på Forum i Roma var viet til Janus; i midten stod et bronsebilde av guden, med to ansikter, mot øst og vest. I krigstid stod portfløyene åpne (det vanlige, siden romerne nesten alltid var i krig), men i fredstid lukket. Under keiser Augustus ble portene stengt tre ganger, første gang i 29 fvt. da den lange borgerkrigen var endt. Tidligere var det etter tradisjonen bare skjedd to ganger.
Janus kunne noen ganger bli avbildet med fire ansikter som skulle symbolisere de fire kardinalpunktene eller værstrekene. I Roma finnes en bue eller æresport, oppført under senantikken, som kalles for Janusbuen, siden den har fire åpninger. Det er imidlertid usikkert om buen har noe med Janus å gjøre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.