Faktaboks

Janelle Monáe

Janelle Monáe Robinson

Født
1. desember 1985, Kansas City, Kansas, USA
Janelle Monáe opptrer på Roskildefestivalen i 2012.
Janelle Monáe opptrer på Roskildefestivalen i 2012.
Av .
Janelle Monáe i 2010
Janelle Monáe i 2010
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Janelle Monáe er en amerikansk artist og skuespiller, født og oppvokst i Kansas City. Musikken til Monáe er i grenselandet mellom sjangre som pop, R&B og soul. Hun har blitt nominert til flere Grammypriser.

Monáe slapp sitt første album The Audition i 2003 på sitt eget plateselskap, Wondaland Arts Society. Plata fikk lite oppmerksomhet og det ble trykket mindre enn 500 fysiske eksemplarer totalt, noe som har gjort den til et samleobjekt i ettertid. Monáe bidro i 2006 på OutKasts sjette album Idlewild, og fikk platekontrakt med Bad Boy Records samme år.

I 2007 ga Monáe ut minialbumet Metropolis: Suite I (The Chase), som er første del av konseptalbumserien Metropolis. Sangen Many Moons ble nominert til Grammyprisen i kategorien «best urban/alternative performance» i 2009. I 2010 utga Monáe albumet The Archandroid, som utgjør del to og tre av Metropolis serien. Albumet ble nominert til Grammyprisen for beste R&B-album, og nådde 22. plass på VG-lista.

Monáes andre full-lengder, The Electric Lady (2013), utgjør fjerde og femte del av Metropolis-serien. The Electric Lady debuterte på femteplass i USA, og Erykah Badu bidro på albumets første single Q.U.E.E.N. I Norge klatret The Electric Lady til 16. plass.

Tredjealbumet Dirty Computer ble utgitt i 2018. En 46 minutter lang film med samme navn fulgte albumet. Dirty Computer ble nominert til Grammy i kategorien «Album of the Year», og nådde 18. plass på VG-lista. Hennes fjerde album, The Age of Pleasure, kom ut i juni 2023.

Monáe har opptrådt flere ganger i Norge, blant annet under Øyafestivalen (2008, 2011 og 2014), Moldejazz (2012), og Slottsfjellfestivalen (2012). Ved siden av musikkarrieren har Monáe medvirket til flere filmer som skuespiller, blant annet med fremtredende roller i Hidden Figures (2016), Harriet (2019) og Moonlight (2016). Sistnevnte vant Oscarprisen for beste film i 2017.

Musikkstil

Monáe operer i et musikalsk landskap som kombinerer pop, R&B, soul, funk og hiphop. Hun blander stiluttrykk fra 1960-tallet og 1970-tallet med en mer moderne popstil, og innspillingene hennes består ofte av en blanding av analoge og digitale instrumenter. En tilknytning til hiphop er tydelig blant annet på låta Tightrope (2010), der tidligere OutKast-medlem Big Boi også bidrar. Monáes vokalstil spenner et bredt spekter, fra et rytmisk funkuttrykk som kan sammenlignes med James Browns stemmebruk til mer melismatisk sang som er typisk for moderne soul og R&B.

Kjønnsidentitet og afrofuturisme

Monáe er kjent for å utfordre kjønnsnormer gjennom sine musikkvideoer og sceneopptredener, blant annet gjennom bruk av klær, hårfrisyrer og kroppsspråk som spiller på maskuline koder. Hun har uttalt støtte for LHBT-personer og LHBT-rettigheter, og identifiserer seg selv som bifil og panseksuell. I 2020 brukte Monáe emneknaggen #Iamnonbinary til støtte for personer med ikke-binær kjønnsoppfatning, dog har hun i etterkant presisert at hun ikke har noen preferanser når det kommer til personlig pronomen.

Monáe regnes blant representantene for afrofuturisme innen populærmusikk. Afrofuturisme har opphav i afroamerikanske miljøer i USA, og består av filosofiske strømninger og estetiske uttrykk som vever sammen elementer fra vitenskap, teknologi og historie til en kritikk av afroamerikaneres historiske og nåværende posisjon i samfunnet. Hos Monáe finner vi afrofuturistiske tendenser i Metropolis-serien, som baserer seg på et fiktivt science fiction-univers inspirert av Fritz Langs kjente film med samme navn. Serien forteller historien om Monáes alter ego Cindi Mayweather, som presenteres som en androide. Science fiction og afrofuturistiske elementer er fremtredende i Monáes albumtitler og låttitler, bildemateriale, og musikkvideoer. Eksempler på det siste inkluderer Many Moons (2010), Q.U.E.E.N. (2013) og PrimeTime (2013).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Steinskog, Erik (2017). Afrofuturism and Black Sound Studies: Culture, Technologies, and Things to Come. Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg