Jan de Witt, nederlandsk politiker; faren var borgermester i Dordrecht. Han studerte jus i Leiden, ble 1653 «rådspensjonær» (førsteminister) i provinsen Holland og dermed den faktiske styrer for de forente nederlandske provinser, idet Haag-møtet i 1651 hadde fastslått Hollands forrang og bestemt at det ikke skulle velges ny stattholder etter den avdøde Vilhelm 2 av Oranien. Innenrikspolitisk styrket de Witt det republikanske patrisierpartiet mot huset Oraniens monarkiske ambisjoner. Han viste stor statsmannskunst både i indre administrasjon og i konfliktene med utlandet (krig med England 1652–54 og 1664–67, støtte til Polen og Danmark mot Sverige 1658–59, Trippelalliansen Nederland–England–Sverige mot Frankrike som førte til freden i Aachen 1668). Etter freden reduserte de Witt hærens styrke. Dette førte til ulykke da Ludvig 14 angrep Nederland 1672. De Witt ble etterfulgt av Vilhelm 3 og samme år myrdet av en opphisset folkemengde sammen med sin bror Cornelius de Witt (1623–72).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.