Jan de Witt, nederlandsk politiker; faren var borgermester i Dordrecht. Han studerte jus i Leiden, ble 1653 «rådspensjonær» (førsteminister) i provinsen Holland og dermed den faktiske styrer for de forente nederlandske provinser, idet Haag-møtet i 1651 hadde fastslått Hollands forrang og bestemt at det ikke skulle velges ny stattholder etter den avdøde Vilhelm 2 av Oranien. Innenrikspolitisk styrket de Witt det republikanske patrisierpartiet mot huset Oraniens monarkiske ambisjoner. Han viste stor statsmannskunst både i indre administrasjon og i konfliktene med utlandet (krig med England 1652–54 og 1664–67, støtte til Polen og Danmark mot Sverige 1658–59, Trippelalliansen Nederland–England–Sverige mot Frankrike som førte til freden i Aachen 1668). Etter freden reduserte de Witt hærens styrke. Dette førte til ulykke da Ludvig 14 angrep Nederland 1672. De Witt ble etterfulgt av Vilhelm 3 og samme år myrdet av en opphisset folkemengde sammen med sin bror Cornelius de Witt (1623–72).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.