Faktaboks

Jan Patočka
Uttale
pˈatåtʃka
Født
1907
Død
1977
Jan Patočka
Jan Patočka
Av /Archív Jana Patočky 𝒲.
Lisens: CC BY 3.0

Jan Patočka var en tsjekkisk filosof og talsmann for menneskerettsbevegelsen Charta 77. Han studerte i Praha og Paris, var stipendiat i Berlin i 1932–1933 og elev av Martin Heidegger og Edmund Husserl i Freiburg. Han utgav avhandlingen Den naturlige verden som filosofisk problem (1936), en selvstendig analyse av fenomenet som Husserl senere kalte Lebenswelt.

Patočka var aktiv i hjemmefronten under den tyske okkupasjonen og ble sendt på tvangsarbeid. Hans forelesninger i filosofi ved Karlsuniversitetet i Praha i 1945–1948 ble stoppet av myndighetene, men han fikk senere en friere stilling og var professor ved Karlsuniversitetet i 1968–1970. Blant elevene hans var Václav Havel.

Patočkas omfattende forfatterskap på flere språk er samlet i Institut für die Wissenschaften vom Menschen i Wien. Utvalgte skrifter I–V kom på tysk (1987–92). Av andre verker kan nevnes:

  • Aristoteles, hans forløpere og arvtagere (1964)
  • Dagens mening (1969)
  • Verdensaltet og menneskenes verden (1972)
  • Teknifiseringens farer (1973)
  • Kjetterske studier i historiens filosofi (1975, norsk oversettelse 1979).
  • Europa og post-Europa (1988)

Patočkas utgivelser i 1954–1958 av Comenius' latinske verker åpnet for et moderne syn på Comenius' verk. Det samme kan sies om hans oversettelse av og innledning til Hegels Estetikk og Åndens fenomenologi, som utkom i 1960-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kohák, Erazim: Jan Patočka : philosophy and selected writings, 1989

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg