Jan Myrdal

Faktaboks

Jan Myrdal
født:
19. juli 1927, Bromma, Stockholm
Jan Myrdal på Bok- og Biblioteksmässan 2013 i Göteborg.
Av .

Jan Myrdal er en svensk forfatter, essayist og omdiskutert intellektuellvenstresiden i svensk politikk. Han er sønn av to av arkitektene bak den svenske velferdsstaten, Alva Myrdal og Gunnar Myrdal. Mange av bøkene er kommet i norsk oversettelse og han har et internasjonalt publikum.

Liv

Jan Myrdal utga flere bøker sammen med fotografen og kunstneren Gun Kessle.

Myrdal var gift tre ganger, lengst med kunstneren og fotografen Gun Kessle. De ga ut flere reportasjebøker sammen.

Fram til 1965 var han medlem av det kommunistiske parti, deretter partiuavhengig. Han var tilknyttet kretsen rundt studentforbundet Clarté og ble regnet for å tilhøre maoistene i det venstreradikale miljøet i Sverige.

Han deltok aktivt i samfunnsdebatten, blant annet gjennom tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront (fra 1972) og gjennom redigering av rapportbøker. Denne sjangeren har han selv dyrket, blant annet i en rekke bøker om Asia, for eksempel Rapport från en kinesisk by (1963, norsk oversettelse i 1969: Rapport fra en kinesisk landsby), som fikk oppmerksomhet i internasjonal presse. Bøkene har gjerne karakter av reiseskildringer med innlagt dokumentasjon og intervjuer.

Forfatterskap

Myrdal har et kritikerrost forfatterskap. Han debuterte med skuespillet Folkets hus (1954). Romanene Jubelvår (1955) og Badrumskranen (1957) er satirer over forskjellige sider av det svenske samfunn.

Den intellektuelle rollen analyseres i Samtida bekännelser av en europeisk intellektuell (1964), som oppnådde internasjonal oppmerksomhet og ble hans store gjennombrudd. I 1960-årene stod han som prototypen på en globalt orientert skribent i folkets tjeneste. Boken blander det private og politiske og fikk bred appell i både borgerlig og venstreradikal presse.

Politikk

Jan Myrdal holder en tale under en demonstrasjon mot Vietnamkrigen på Medborgarplatsen i Stockholm i 1966. Fra Svenska Dagbladet, 26. mars, 1966.

Han har videre skrevet en rekke samfunnssatiriske stykker for radio og TV, for eksempel Kina: revolutionen går vidare (1970), Sidenvägen (1977) og Kinesisk landsby 20 år senere (1983), som i likhet med flere av hans tidligere reisebøker er skrevet i samarbeid med kunstneren og partneren Gun Kessle. Her viser han sin varige fascinasjon av Kina. Han har også skrevet om Albania og Kambodsja og utgitt romanen En illojal europés bekännelser (1983).

Engasjementet i Asia, først og fremst Kina og Kambodsja, er noe av grunnen til at han er en omdiskutert skikkelse i svensk og internasjonal politikk. Under reiser til Kambodsja før og under Pol Pots regjeringstid skrev han aldri om overgrepene mot befolkningen, og har heller ikke i senere tid tatt avstand fra volden som ble gjort i sosialismens navn. Den kinesiske regjerings reaksjon på Den himmelske freds plass 1989 har han også forsvart.

Myrdal har sitt eget selskap, Jan Myrdalsällskapet, som blant annet gir ut Robespierre-prisen og Lenin-prisen.

Selvbiografisk stemme

De selvbiografiske bøkene Barndom (1982), En annan värld (1984) og Tolv på det trettonde (1989, norsk oversettelse samme år: Tolv i det trettende) vakte stor oppmerksomhet, ikke minst på grunn av det uforsonlige bildet han gir av sine berømte foreldre, Alva og Gunnar Myrdal. Memoarserien fortsetter med När Morgondagarna sjöng (1994), Maj. En Kärlek (1998) og Gubbsjuka (2002). I disse bøkene innlemmer han analyser av seg selv og hendelser i sitt eget liv, fortalt med en selvutleverende jeg-forteller. Myrdal står som en forløper for den selvbiografiske tendensen i skandinavisk samtidslitteratur.

De seneste årene har han blant annet skrevet om sin reise til maoist-kontrollerte områder i India i 2010 i Röd stjärna över Indien : reflektioner när jordens fördömda reser sig (2011), og utgitt boken När gatan tog mediemakt (2016) om Pariserkommunens historie, med tekst av Myrdal og opptrykk av historiske trykksaker han og Kessle samlet opp gjennom årene. Hans nyeste utgivelse er memoarboken Ett andra anstånd (2019), hvor den 92-årige forfatter ransaker sitt eget forfatterskap.

Utvalgte verk

  • Folkets hus (Drama, 1954)
  • Jubelvår (Roman, 1955)
  • Badrumskranen (Roman, 1957)
  • Samtida bekännelser av en europeisk intellektuell (Roman, 1964)
  • Confessions of a disloyal European (Memoarer, 1968). Norsk oversettelse: En illojal europeers bekjennelser (1970)
  • Rapport från en kinesisk by (Dokumentar, 1963). Norsk oversettelse: Rapport fra en kinesisk landsby (1969)
  • Kina: revolutionen går vidare (Dokumentar, 1970)
  • Albansk utmaning (Dokumentar, 1970). Norsk oversettelse: Albansk utfordringer (1971)
  • Sidenvägen (Dokumentar, 1977)
  • Kampuchea Hösten 1979 (Dokumentar, 1979). Norsk oversettelse: Kampucheas skjebnetime (1979)
  • Kinesisk landsby 20 år senere (Dokumentar, 1983). Norsk oversettelse: Kinesisk landsby 20 år seinere (1983)
  • En illojal europés bekännelser (Dokumentar, 1983)
  • Barndom (Memoarer, 1982)
  • En annan värld (Memoarer, 1984)
  • Tolv på det trettonde (Memoarer, 1989). Norsk oversettelse: Tolv i det trettende (1989)
  • När Morgondagarna sjöng (Memoarer, 1994)
  • En fest i Liu Lin (Dokumentar, 1994). Norsk oversettelse: En fest i Liu Lin ; eller Et nytt, et annet, kinesisk årtusen (1994).
  • Maj. En Kärlek (Memoarer, 1998)
  • Gubbsjuka (Memoarer, 2002)
  • Red star over India: As the wretched of the earth are rising (Dokumentar, 2010). Norsk oversettelse: Rød stjerne over India : når jordas fordømte reiser seg : inntrykk, refleksjoner og foreløpige slutninger (2011)
  • När gatan tog mediemakt. Pariskommunens bilder (2016)
  • Ett andra anstånd (2019)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg