Jan Mukařovský var en tsjekkisk litteraturforsker og kunstfilosof, særlig kjent for sin videreutvikling av den russiske formalismens teorier, som han kombinerte med den tyske filosofiens systemtenkning. Resultatet ble en strukturalistisk estetikk der kunstverket sees som et hierarkisk oppbygd hele styrt av dominerende strukturtrekk.
Kunstverket ble oppfattet som et «autonomt tegn» innenfor konteksten av en generell tegnteori, og dermed kunne de forskjellige kunstarter betraktes fra samme synsvinkel, som tegn og tegnsystemer sett i deres estetiske funksjon. Kunstverket står i en kommunikasjonssituasjon, hvor oppmerksomheten kan fokuseres på dets estetiske, eller også på dets ikke-estetiske verdier, avhengig av de kulturnormer som danner konteksten for kunstbetraktningen og av de koder som anvendes for å gi verket mening.
I Estetisk funksjon, norm og verdi som sosiale fakta (1936) viser Mukařovský at grensene mellom kunst og ikke-kunst er historisk betinget, og kunstverket får karakter av et dynamisk, åpent system der også mottageren kommer inn som aktiv faktor.
Etter kommunistenes maktovertagelse i Tsjekkia i 1948 ble marxismen det altoverskyggende element i Mukařovskýs estetiske teori, og han tok i 1951 avstand fra hele strukturalismen. Som rektor ved universitetet i Praha hadde han hovedansvaret for utrenskningene (sensureringen) der. Hans strukturalistiske estetikk har imidlertid hatt stor betydning for moderne litteraturvitenskap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.