Jan Fabre, belgisk teaterregissør og koreograf. Han lot seg inspirere av Pina Bauchs danseteater, og etablerte sin egen prosjektteaterorganisasjon, Trobleyn, i Antwerpen, etter i noen tid å ha vært knyttet til Kaaitheater i Brussel. Som Robert Wilson har også Fabre brukt betegnelsen «opera» som metafor på en sterkt visuell og etter hvert også lydlig betont type forestilling. Fabre har vært kritisert for å arbeide svært autoritært med sine aktører, som for det meste er dansere. Selv hevder han at han går til danserne og ber dem komme med forslag, slik at de selv er de egentlige koreografer, men så forandrer han og bearbeider detaljene på subtile og perfeksjonistiske premisser. Foruten ved Kaaitheater har han hatt en rekke oppsetninger ved Theater am Turm i Frankfurt og ved operaen i Antwerpen.

Fabre har turnert mye med svært påkostede forestillinger, alle basert på bevegelsesmønstre hvor nettopp monotonien og den langsomme utviklingen i bildet har vært det sentrale, slik som i Das Glas im Kopf wird vom Glas, uroppført på Staatstheater i Kassel 1987, og tidligere produksjoner som Das Interview das stirbt fra 1975, og Der Palast um vier Uhr morgens fra 1978. Blåfargen går igjen i alle hans forestillinger. Med forestillingen Sweet Temptations fra 1991 bryter han sterkt med det symmetriske uttrykket og arbeider seg på basis av egne tekster inn i en mer burlesk stil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.