Jan-Magnus Bruheim, født i Skjåk, norsk forfatter. Ensomhet og kjærlighetslengsel preger de første diktsamlingene: Stengd dør (1941), Nordmed Bångråttjønn (1942), Yta og djupe (1945), mens fellesskap og medansvar – også for fenomener som ikke direkte er vårt ansvar – kommer inn i senere samlinger; som f.eks. i På skål-vekti (1947), Ord gjennom larm (1954), Vide er vegane (1960), Strålar over stup (1963), Ved kjelda (1972), Brevet til kjærleiken (1976), Leikande menneske (1982) og Årringar (1987). Den posthumt utgitte Spegelbrot (1990) er en samling aforismer og kortdikt.

Dikt i utval kom i 1966 og i 1981, og viser Bruheim som en moderne bygdedikter som bruker gamle motiver og formtradisjoner til nye emner, og når langt ut over det lokale. Som dikter for barn oppnådde han stor popularitet, med bøker som Skrythøna (1956), Hornsmeden (1958), Røyskatten (1961), Doggmorgon (1977), Den kvite hjorten (1980) og Morgonglede (1986). Som barnebokforfatter er det likevel med fortellinger som Reinsbukken Kauto (1963) og Mjo Monsemann (1970) han er best kjent. Doblougprisen 1963.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.