Jan de Witt var en nederlandsk politiker og en av Europas ledende statsmenn i sin tid. Han var rådspensjonær (førsteminister) for provinsen Holland i årene 1653–1672.
De Witt studerte jus i Leiden, men viste også tidlig en særlig begavelse for matematikk. Hans Elementa curvarum linearum (skrevet før 1650, utgitt i 1659–1661) er en av de første lærebøker i analytisk geometri. Senere brukte han sine matematiske evner til å løse landets finansielle problemer. I sitt arbeid Waardije van Lyf-renten naer Proportie van Los-renten om beregning av renter ved annuitetslån gav han et viktig bidrag til utviklingen av forsikringsmatematikken.
Jan de Witt ble i 1653 valgt til «rådspensjonær» i provinsen Holland, og ble dermed den faktiske styrer for de forente nederlandske provinsene (Nederlandene), idet Haag-møtet i 1651 hadde fastslått Hollands forrang og bestemt at det ikke skulle velges ny stattholder etter den avdøde Vilhelm 2 av Oranien. Innenrikspolitisk styrket de Witt det republikanske patrisierpartiet mot huset Oraniens monarkiske ambisjoner. Han viste stor statsmannskunst både i indre administrasjon og i konfliktene med utlandet. Nederlandene var i krig med England 1652–1654 og 1664–1667, og støttet Polen og Danmark mot Sverige i 1658–1659 og Trippelalliansen Nederland–England–Sverige mot Frankrike, som førte til freden i Aachen i 1668.
Etter fredsslutningen reduserte de Witt hærens styrke. Dette førte til ulykke da Ludvig 14 angrep Nederland i 1672. De Witt ble etterfulgt av Vilhelm 3 og samme år myrdet av en opphisset folkemengde sammen med sin bror Cornelius de Witt (1623–1672). Lynsjingen av de Witt-brødrene danner bakgrunnen for romanen Den sorte tulipan av Alexandre Dumas d.e.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.