James Wyatt, britisk arkitekt. Utdannet i Venezia 1762–68. Tegnet særlig i 1770-årene, men også senere, en rekke nyklassisistiske bygninger, bl.a. Pantheon i Oxford Street, London (1769–72, revet 1937). Det er imidlertid som nygotiker han er mest kjent, og hovedverket er Fonthill Abbey (1796–1813, revet). Wyatt stod ansvarlig for en rekke kirkerestaureringer som allerede i samtiden ble sterkt kritisert, som f.eks. katedralene i Lichfield (påbegynt 1787), Salisbury (påbegynt 1787) og Durham (påbegynt 1795). Til tross for ettertidens nedvurdering inntar Wyatt en sentral plass i britisk arkitekturhistorie, både som nyskaper og impulsgiver så vel som for sin store produksjon. Hans praksis ble videreført av eleven og nevøen Sir Jeffry Wyatville (1766–1840), hvis hovedverk er ombygningen av Windsor Castle (1824–40).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.