James T. Farrell, amerikansk forfatter av irsk herkomst, født i Chicago, som danner bakgrunn for mange av hans romaner og noveller. Farrell hørte hjemme i den naturalistiske tradisjon, og hans vide erfaringsområde – ved siden av universitetsstudier var han innom en lang rekke yrker – gav hans miljøskildringer en karakter av selvopplevd virkelighet som mer enn oppveier den ofte tunge stilen. Hovedverkene er trilogien om Studs Lonigan (Young Lonigan, 1932; The Young Manhood of Studs Lonigan, 1934; Judgment Day, 1935) og de fem bøkene om Danny O'Neill (A World I Never Made, 1936; No Star is Lost, 1938; Father and Son, 1940; My Days of Anger, 1943; The Face of Time, 1953). Studs Lonigan-trilogien, som har vært forbudt i flere stater i USA, handler om det korte livsløpet til en av samfunnets tapere, som etter de tidlige idealistiske og romantiske drømmer snart forfaller moralsk og fysisk og går under i depresjonsårene. En filmversjon kom i 1960. Danny O'Neill kommer fra samme irsk-katolske miljø som Studs og Farrell, men i ham har forfatteren tegnet mer av et selvportrett.

Farrells produksjon er meget stor. Blant de viktigste romanene er Gas-House McGinty (1933), Tommy Gallegher's Crusade (1939), Ellen Rogers (1941), The Silence of History (1963) og trilogien om Bernard Clare (Bernard Clare, 1946; The Road Between, 1949; Yet Other Waters, 1952). Nevnes må også den selvbiografiske romanserien om Chicago-forfatteren Eddie Ryan, med bl.a. The Silence of History (1963), A Brand New Life (1968) og The Death of Nora Ryan (1971). Noveller er samlet bl.a. i Can All This Grandeur Perish (1937), When Boyhood Dreams Come True (1946) og French Girls Are Vicious (1956).

Farrell var påvirket av Dreiser, som han stod i et nært forhold til, men også av Joyce og Proust. Han regnet seg som marxist, men reagerte ofte skarpt på det han karakteriserte som 1930-årenes overfladiske pseudomarxisme. Han var også en betydelig kritiker og litteraturteoretiker, f.eks. i A Note on Literary Criticism (1936), The League of Frightened Philistines (1945) og Reflections at Fifty (1954).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.