James T. Farrell var en amerikansk forfatter av irsk herkomst, født i Chicago, som danner bakgrunn for mange av hans romaner og noveller.

Farrell hørte hjemme i den naturalistiske tradisjon, og hans vide erfaringsområde – ved siden av universitetsstudier var han innom en lang rekke yrker – gav hans miljøskildringer en karakter av selvopplevd virkelighet som mer enn oppveier den ofte tunge stilen. Hovedverkene er trilogien om Studs Lonigan:

  • Young Lonigan, 1932
  •  The Young Manhood of Studs Lonigan, 1934
  • Judgment Day, 1935

Han har også skrevet fem bøker om Danny O'Neill

  • A World I Never Made, 1936
  • No Star is Lost, 1938
  • Father and Son, 1940
  • My Days of Anger, 1943
  • The Face of Time, 1953

Studs Lonigan-trilogien, som har vært forbudt i flere stater i USA, handler om det korte livsløpet til en av samfunnets tapere, som etter de tidlige idealistiske og romantiske drømmer snart forfaller moralsk og fysisk og går under i depresjonsårene. En filmversjon kom i 1960. Danny O'Neill kommer fra samme irsk-katolske miljø som Studs og Farrell, men i ham har forfatteren tegnet mer av et selvportrett.

Farrells produksjon er meget stor. Blant de viktigste romanene er

  • Gas-House McGinty (1933)
  • Tommy Gallegher's Crusade (1939)
  • Ellen Rogers (1941)
  • The Silence of History (1963)
  • Bernard Clare, 1946 (Bernard Clare-trilogien)
  • The Road Between, 1949 (Bernard Clare-trilogien)
  • Yet Other Waters, 1952 (Bernard Clare-trilogien)

Nevnes må også den selvbiografiske romanserien om Chicago-forfatteren Eddie Ryan, med blant annet The Silence of History (1963), A Brand New Life (1968) og The Death of Nora Ryan (1971).

Noveller er samlet blant annet i Can All This Grandeur Perish (1937), When Boyhood Dreams Come True (1946) og French Girls Are Vicious (1956).

Farrell var påvirket av Theodore Dreiser, som han stod i et nært forhold til, men også av James Joyce og Marcel Proust. Han regnet seg som marxist, men reagerte ofte skarpt på det han karakteriserte som 1930-årenes overfladiske pseudomarxisme.

Han var også en betydelig kritiker og litteraturteoretiker, for eksempel i A Note on Literary Criticism (1936), The League of Frightened Philistines (1945) og Reflections at Fifty (1954).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.