James T. Farrell

Faktaboks

James T. Farrell
James Thomas Farrell
Uttale
fˈærəl
Født
1904
Død
1979

Artikkelstart

James T. Farrell var en amerikansk forfatter av irsk herkomst, født i Chicago, som danner bakgrunn for mange av hans romaner og noveller.

Farrell hørte hjemme i den naturalistiske tradisjon, og hans vide erfaringsområde – ved siden av universitetsstudier var han innom en lang rekke yrker – gav hans miljøskildringer en karakter av selvopplevd virkelighet som mer enn oppveier den ofte tunge stilen. Hovedverkene er trilogien om Studs Lonigan:

  • Young Lonigan, 1932
  • The Young Manhood of Studs Lonigan, 1934
  • Judgment Day, 1935

Han har også skrevet fem bøker om Danny O'Neill

  • A World I Never Made, 1936
  • No Star is Lost, 1938
  • Father and Son, 1940
  • My Days of Anger, 1943
  • The Face of Time, 1953

Studs Lonigan-trilogien, som har vært forbudt i flere stater i USA, handler om det korte livsløpet til en av samfunnets tapere, som etter de tidlige idealistiske og romantiske drømmer snart forfaller moralsk og fysisk og går under i depresjonsårene. En filmversjon kom i 1960. Danny O'Neill kommer fra samme irsk-katolske miljø som Studs og Farrell, men i ham har forfatteren tegnet mer av et selvportrett.

Farrells produksjon er meget stor. Blant de viktigste romanene er

  • Gas-House McGinty (1933)
  • Tommy Gallegher's Crusade (1939)
  • Ellen Rogers (1941)
  • The Silence of History (1963)
  • Bernard Clare, 1946 (Bernard Clare-trilogien)
  • The Road Between, 1949 (Bernard Clare-trilogien)
  • Yet Other Waters, 1952 (Bernard Clare-trilogien)

Nevnes må også den selvbiografiske romanserien om Chicago-forfatteren Eddie Ryan, med blant annet The Silence of History (1963), A Brand New Life (1968) og The Death of Nora Ryan (1971).

Noveller er samlet blant annet i Can All This Grandeur Perish (1937), When Boyhood Dreams Come True (1946) og French Girls Are Vicious (1956).

Farrell var påvirket av Theodore Dreiser, som han stod i et nært forhold til, men også av James Joyce og Marcel Proust. Han regnet seg som marxist, men reagerte ofte skarpt på det han karakteriserte som 1930-årenes overfladiske pseudomarxisme.

Han var også en betydelig kritiker og litteraturteoretiker, for eksempel i A Note on Literary Criticism (1936), The League of Frightened Philistines (1945) og Reflections at Fifty (1954).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg