James Paget

James Paget var i siste halvdel av 1800-tallet ansett som Englands ledende kirurg og fysiolog og regnes – sammen med Rudolf Virchow (1821-1902) – som grunnleggeren av den moderne patologi.

James Paget hadde egentlig ønsket å gå inn i den britiske marinen, men bestemte seg i stedet for å bli kirurg. På den tiden var kirurgien fremdeles ansett som et eget håndverk og ikke som en del av medisinen, og den 16-årige Paget kom derfor i lære hos en lokal kirurg på hjemstedet. Her fikk han undervisning i anatomi og botanikk – det siste var en nødvendighet for å mestre datidens reseptskrivning. Etter endt læretid ble han i 1834 ansatt ved St. Bartolomew's Hospital i London, hvor han ble i to år. Her utmerket han seg ved nøyaktighet og god observasjonsevne, og fikk sin eksamen med rett til å praktisere fra 1836. I denne tiden hadde han allerede blitt kjent ved å oppdage trikinen (trichina spiralis) i et infisert preparat, noe som kom til å få helsemessig betydning for ettertiden.

De påfølgende årene som praktiserende lege i London ble vanskelige. Han måte hjelpe til med foreldrenes økonomi, pasientene uteble, og det hendte at årsinntekten hans ikke var på mer enn 15 pund. Men Paget var blitt lagt merke til, og i 1843 ble han tilbudt stillingen som lærer i patologi ved Royal College of Surgeons. Her gjorde han den patologiske anatomien anvendelig gjennom undersøkelser av tilgjengelig materiale fra kirurgiske inngrep og biopsier, og utviklet den til en egen disiplin. Mikroskopet ble et like viktig verktøy for ham som skalpellen. Nettopp i denne tiden presenterte han to av sine hovedverker: Lectures on Tumors (1851) og Lectures on Surgical Pathology (1853). I 1851 var han blitt innvalgt som «Fellow» ved Royal Society, og i 1858 ble han utnevnt som dronning Victorias liv-kirurg – fem år senere også som kirurg for Prinsen av Wales.

Pagets berømmelse gjorde ham nå nærmest økonomisk uavhengig, men han fortsatte likevel sin kirurgiske virksomhet frem til 1871, da han av helsemessige årsaker (han pådro seg en alvorlig infeksjon i forbindelse med en obduksjon) ble tvunget til et roligere liv, hvor han helt kunne konsentrere seg om forskningen. I 1874 beskrev han en form for brystkreft som fremstår som et eksem rundt brystvorten, og i 1877 utga han artikkelen On a Form of Chronic Inflammation of Bones om tilstanden osteitis deformans. Begge er senere kjent under navnet «Paget's sykdom». I 1877 ble han opphøyd til «baronet» av dronningen for sine fortjenester.

James Paget var en elsket lærer og en av de mest populære forelesere i sin samtid.