James Franck. Høreapparatet representerer en praktisk anvendelse av de forskningsresultater Franck fikk Nobelprisen for. Foto fra 1963.

James Franck av US Information Service/※. Gjengitt med tillatelse

James Franck, tysk-amerikansk fysiker, 1917 professor i fysikk i Berlin, 1920 i Göttingen, forlot Tyskland 1933 og bosatte seg så i USA etter et års opphold hos N. Bohr i København. Professor i fysikalsk kjemi i Chicago 1938–49. Franck ble 1913, sammen med G. L. Hertz, berømt for eksperimenter som viste eksistensen av energinivåer i kvikksølvatomer, når disse ble bombardert med elektroner med kjent energi. Resultatene ble kjent omtrent samtidig med at Bohr offentliggjorde sin atomteori, og ble straks oppfattet som en bekreftelse av teorien. I 1925 fikk Franck og Hertz Nobelprisen i fysikk for arbeidet. Franck er også kjent for en rekke andre grunnleggende arbeider innen atomfysikk og spektroskopi. Til tross for at han var jøde, fikk han på grunn av sitt ry lov å fortsette i sin stilling etter at Hitler var kommet til makten, men stilte seg i et brev til kulturministeren solidarisk med andre jøder og måtte derfor forlate Tyskland. I begynnelsen av den annen verdenskrig var han engasjert i arbeidet med å nyttiggjøre kjernefysisk energi, men ville ikke delta i fremstillingen av bomber. Da han våren 1945 fikk kjennskap til at en ekspertkomité av militære og fysikere hadde bestemt at den første kjernefysiske bombe skulle slippes over Japan, sendte han sammen med seks andre kjente vitenskapsmenn et memorandum, den såkalte Franck-rapport, til krigsministeriet. I dette advarte de sterkt mot bruken av det nye våpenet. Også siden deltok Franck aktivt i arbeidet for kontroll av kjernefysisk energi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.