James Dewey Watson, amerikansk biokjemiker, professor ved Harvard University, Massachusetts, USA, 1956–76, leder av det biologiske forskningslaboratoriet i Cold Spring Harbor på Long Island, New York, 1968, 1988–92 tilknyttet Department of Energy og National Institute of Health, USA, hvor han deltok i human genomprosjektet. Etter å ha arbeidet en kort tid ved Universitetet i København, hvor han bestemte seg for å forske på DNA, kom han til Cavendish Laboratories i 1951. Der traff han Francis Crick og Rosalind Franklin, og de benyttet røntgenteknikker for å bestemme DNA-molekylets struktur. Våren 1953 oppdaget Watson de essensielle komponentene av DNA – fire organiske baser som var koblet i bestemte par. Denne oppdagelsen gjorde det mulig for Watson og Crick å konstruere en modell for DNA. De fikk, sammen med M. Wilkins som var leder av laboratoriet, Nobelprisen for fysiologi og medisin 1962. Har utgitt læreboken The Molecular Biology of the Gene (1965) og The Double Helix (1968, norsk overs. Dobbeltspiralen, s.å.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.